Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Mange kaster telefonkatalogen før den kommer innenfor dørstokken. Slik så det ut i Bergens-området to uker etter at den nye telefonkatalogen ble distribuert i fjor. Renovasjonsselskaper rundt i landet flommer over av splitter nye telefonkataloger.

    FOTO: MARTE ROGNERUD

Endrer ikke utdelingen av telefonkatalogen

- Jeg har ikke ord, sier Sverre A. Stakkestad i Naturvernforbundet i Hordaland.

Som Aftenposten.no skrev onsdag, nærmer fristen for å reservere seg mot Telefonkatalogen seg. Gjør du ikke det, vil tre tykke bøker bli lagt på dørstokken din. Samtidig er Eniro, som står for trykkingen og utsendelsen av katalogene, og Naturvernforbundet i Hordaland, uenige om hvor mange som faktisk ønsker telefonkatalogen .

- Trygghet viktig

Sverre A. Stakkestad i Naturvernforbundet i Hordaland, som startet sin kampanje i fjor , sier han kan dokumentere at tre av fire kataloger havner i søpla. Les mer og reserver deg mot katalogen på Naturvernforbundet Hordalands katalogstopp-sider. Eniro på sin side mener folk setter pris på tryggheten ved å ha katalogen liggende hjemme, og viser til brukerundersøkelser som viser at seks av ti har brukt Telefonkatalogen i løpet av det siste året, og at rundt 15 prosent av befolkningen (500.000) bruker den hver uke. Samferdselsdepartementet, Telenor og Eniro møttes torsdag for å diskutere om dagens ordning fungerer godt nok. Da ble det klart at dagens ordning, hvor man må reservere seg mot katalogen, blir stående.

- Ingen må gå glipp av katalogen

Begrunnelsen er at reservasjonsordningen og distribusjonen er forbedret, og at det er viktig at ingen går glipp av katalogen, får Aftenposten.no opplyst fra Samferdselsdepartementet. Eniro viser blant annet til at de vil distribuere i bølger, det vil si at de som leverer katalogen, vil gå tilbake og sjekke om det ligger igjen kataloger i oppgangene. Dermed er det ikke aktuelt å snu ordningen på hodet, det vil si at man skal bestille katalogen dersom man ønsker å få den levert. Det er dette Sverre A. Stakkestad ønsker.

- Har gjort mye

Atle Lessum, som er informasjonssjef i Telenor Norge, skriver i en epost til Aftenposten.no at Telenor har gjort mye for å gjøre det lettere å reservere seg mot telefonkatalogen det siste året. - Men det er nå en gang slik at mange fremdeles ønsker katalogen, og det er grunn til å forvente seg mange og sterke reaksjoner dersom vi overlater til den enkelte selv å aktivt be om katalogen, skriver Lessum. Han nevner at Telenor har hatt artikler og informasjon om reservasjonsordningen i Telenor-magasinet, som vedlegg til faktura, samt epost til kunder. I tillegg er det mulig å reservere seg via Telenors og Eniros nettsider. Det er ikke godt nok, mener en svært skuffet Stakkestad. - Dette er helt meningsløst og ubegripelig. Jeg har nesten ikke ord. Vi kan dokumentere at det kastes flere millioner kataloger med plastikken på. Dette vitner om dårlig dømmekraft fra departementets side, sier Stakkestad.

- Parodi

Han mener folk flest ikke tenker på å gå inn på Telenors eller Eniros nettsider. Derfor burde reservasjonsmuligheten markedsføres på telefonkatalogen.no og gulesider.no, mener han. - Dette har begynt å bli en parodi. Så mye informasjon og dokumentasjon som vi har samlet, og så tar ikke Samferdselsdepartementet det til etterretning i det hele tatt, sier Stakkestad. «I forbindelse med Telenors møte med Samferdselsdepartementet har Eniro sendt en oversikt til Telenor over de tiltak vi har gjennomført de siste årene for få reservasjonsløsning og distribusjon av Telefonkatalogen til å fungere på best mulig måte. Det er ikke besluttet å innføre nye tiltak, Eniro skal fortsette sitt arbeid med å distribuere Telefonkatalogen så presist som mulig til alle husstander som ikke har reservert seg», skriver Renate Morken, informasjonskonsulent i Eniro Norge AS, i en epost til Aftenposten.no.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger