Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

    Get Adobe Flash player

    - Kan gå utover polititryggheten

    Aftenpostens politiske redaktør frykter at forhandlingsbruddet mellom staten og politiet kan gi mindre polititrygghet for befolkningen.

    VIDEO:

  • Politiet og regjeringen har kommet til enighet i politikonflikten. Her Justisminister Knut Storberget og leder i Politiets fellesforbund Arne Johannesen.

    FOTO: FOTO:SCANPIX

Enige om ny avtale: Politiet får mer penger

Får 15.000 kroner for én ekstra time i uken.

Les også:

- Det er inngått ny særavtale om politiets arbeidstidsbestemmelser, bekrefter forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. - Vi har fått 335 millioner kroner til de ansatte i politi- og lensmannsetaten og en arbeidstidsavtale som er tidsbegrenset. Alternativet, ingen penger og varige unntak fra arbeidsmiljølovens hvilebestemmelser regulert i forskrift, var i realiteten ikke noe alternativ, sier Arne Johannessen.

Én time mer i uken

9 000 politimenn skal fra 1. oktober i år arbeide én time mer i uken. For denne timen får de 15 000 kroner i kompensasjon. Dette vil gi 230 flere årsverk. Norges Politilederlag (YS) er svært godt fornøyd med at saken er løst og konflikten over.- Nå får vi normaltilstand på driften på kontorene i distriktene. Vi får tilbake fleksibiliteten slik den var før konflikten oppsto, en fleksibilitet som ikke minst er forsvarlig i forhold til HMS-perspektivet, sier forhandlingsleder for Norges Politilederlag, Erling Arne Meek, som til daglig er lensmann i Røyken, i en pressemelding. YS-forbundet Parat er glad for avtalen som nå er på plass.- Avtalen favner de sivilt ansatte, en viktig gruppe for oss. I den grad de sivilt ansatte blir bedt om å ha en avvikende arbeidstid fra normalarbeidstiden, nyter de godt av kompensasjonsordningene som nå ligger inne i avtalen. Dette sier advokat og forhandlingsleder for Parat, Kathinka Mohn. - Hver 4. time på hjemmevakt regnes som arbeidstid, og vi har nå fått på plass en avtale som både sikrer vår fri- og hviletid, samtidig som arbeidsgiver får den fleksibilitet og beredskap politiet trenger, sier Meek til Aftenpsoten.no. Det blir pressekonferanse om politiets arbeidstidsbestemmelser klokken 16.45. Ap.no følger pressekonferansen.

Les også

Siste fra seksjon

*Politiets arbeidstidsbestemmelser reguleres ved forskrift fra og med 1. juli 2009. Forskriften inneholder en rekke unntak fra arbeidsmiljøloven. * Hviletiden mellom arbeidsøkter kan reduseres fra elleve til åtte timer i forbindelse med overtidsarbeid. * Hviletiden kan reduseres til mindre enn åtte timer hvis oppdraget kan avsluttes i løpet av en time. * Hviletiden kan reduseres til mindre enn åtte timer hvis det er nødvendig for blant annet å verne liv, helse og vesentlige samfunnsinteresser, samt unngå fare for bevisforspillelse i alvorlige saker, for eksempel i de tidlige fasene av en drapsetterforskning. * Politifolk i reservetjeneste (bakvakt, fortrinns for lensmenn og tjenestemenn som inngår i tjenestelister i de minste distriktene) kan kalles ut i inntil 15 minutter i løpet av 24 timer uten at hviletiden anses brutt.

* Utvidet arbeidstid med 1 time per uke for 9000 ansatte med en godtgjørelse på kr. 15.000 per år (fra 1.10.2009 til 1.8.2012). Dette representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. * 6150 polititjenestemenn i operativ tjeneste ville fått en samlet økt godtgjørelse på kr. 40.000 per år. * 600 påtalejurister og 400 andre stillinger (sivile stillinger som arrestforvarere, grensekontrollører og transportledsagere)ville fått en samlet økt godtgjørelse på kr. 35.000 per år. * Utvidede unntak som ville gitt større fleksibilitet for tjenesteutførelsen, flere aktiviteter/oppgaver hvor unntak kan benyttes og unntak for noen stillingskategorier (sivile) som ikke har avtalte unntak i dag.(Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementets hjemmeside.)

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger