Et 30-tall skipsvrak får kulturvernskilt
Nå kommer de første «veiskilt» under vann - myntet på dykkere! Et 30-tall utsatte skipsvrak i Sør-Norge får egne fredningsskilt av Riksantikvaren.
AV: cato guhnfeldt
Kulturvernskiltene med det kjente kringlesymbolet, på toppen av tilhørende stenger, skal lages i syrefast stål/titan for å tåle saltvann og andre påkjenninger i havdypet. Skiltproduksjonen er allerede i gang. Det første skiltet ventes utplassert i morgen ved et skipsvrak i Vest-Agder.
- Skiltene vil frem til neste sommer bli utplassert ved 30 skipsvrak fra svenskegrensen til Flekkefjord, inkludert ett vrak i Mjøsa, for å synliggjøre disse vrakene som kulturminner, opplyser maritim arkeolog Pål Nymoen ved Norsk Sjøfartsmuseum.
- I teksten under skiltet vil det for eksempel stå «Fredet kulturminne», henvisning til kulturminneloven og referanse til Riksantikvaren eller et landsdelsmuseum. I første omgang har Riksantikvaren bevilget 60.000 kroner til formålet.
Varsling.
Hverken torsk, sei eller makrell er altså målgruppen, derimot dykkere, spesielt de som har skipsvrak som mål. Med skiltingen vil myndighetene markere særlig sårbare vrak der last og kanoner ligger synlig, og som er utsatt for hærverk og plyndring. Skiltene vil stå på dybder fra 10 ned til 30 meter, ved vrak fra 1400- tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet.- Vi er i utgangspunktet svært restriktive med å oppgi posisjon på de vrak som nå blir skiltet, for å unngå at uvedkommende dykkere trekkes til dem. Men kommer de over slike vrak, vil de heretter få klar beskjed om å la kulturminnet ligge i fred. Skipsvrak på havbunnen har riktignok et sterkt vern i kulturminneloven. Men vi erfarer ofte at det er stor avstand mellom lovtekst og den enkelte vrakfinners holdninger. Skipsfunn er dessuten mer ubeskyttet enn mange andre kjente kulturminner på land, sier Nymoen.
Tilbakerapportering?
- Den nye skiltingen høres ut som et spennende prosjekt, sier daglig leder i Norges Dykkerforbund, Per Vangsøy.- Vi er svært for å verne vår felles kulturarv under sjøen. Men folk må få lov til å nyte synet av et skipsvrak. Derfor er vi imot dykkerforbud i visse områder. Vi dykkere er en observasjonsressurs. Derfor er det viktig at skiltingen finner sted i samarbeid med oss som ferdes under vann.
I forbindelse med utplasseringen av skiltene håper myndighetene å få hjelp av lokale dykkere. Skiltstengene som skal skrus ned i havbunnen, skal forøvrig merkes med centimetermål opp fra bunnen, slik at man kan avlese sedimentering, eventuell erosjon på stedet.
- Vi vil oppfordre dykkere som finner skiltene, til å lese av måletallet ved bunnoverflaten. Slik kan vi også få et inntrykk av hvor mange som besøker disse kulturminnene. Utplasseringen av de 30 skiltene er å regne som et forprosjekt. Etterhvert håper vi å få til en landsdekkende skilting ved våre viktigste skipsvrak. Nå vil vi i første omgang høste erfaringer samt innhente kommentarer fra dykkere, sier Nymoen.
Les også
Siste fra seksjon
-
Matmor var på «hundevisker-show» mens hunden vansmektet i glovarm bil
Politiet måtte knuse ruten for å få ut den firbente.
27 mai 2012 07:42
Relaterte bilder
<b>Et kulturminneskilt</b> er klart for det våte element. I dag settes det første ned ved et skipsvraki Vest-Agder. FOTO: PÅL NYMOEN / NORSK SJØFARTSMUSEUM
<b>Skiltene </b>utplasseres bl.a. for å hindre hærverk og tyveri. FOTO: NORSK SJØFARTSMUSEUM
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

