-
Som statsminister spiller Jens Stoltenberg hovedrollen på Thorbjørnrud. Han står ansvarlig for en forsvarlig budsjettramme, og han skal overbevise fagstatsrådene om hvorfor akkurat deres budsjett tåler ytterligere et lite kutt.FOTO: ESPEN BRAATA
«Et teater» «Veldig intenst» «Splitt og hersk» «Ensomt»
De smiler etterpå. Men når forhandlingene starter, byttes munterheten ut med heste-handel og neglebiting. Bli med bak kulissene på Regjeringens budsjettkonferanse.
AV: thomas boe hornburg
«Tøft.» «Ensomt.» «De viktigste dagene i regjeringens indre liv.» Karakteristikkene er mange, minnene sterke, men godordene få om regjeringens budsjettkonferanser på Thorbjørnrud konferansehotell på Jevnaker. I morgen er det på’n igjen.
Det som på de offisielle bildene ser ut som et rekreasjonstreff for muntre statsråder, er i virkeligheten 72 timer med dragkamper, alenegang og neglebiting.
Tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H) beskriver budsjettkonferansen, som varer tre dager, som «de mest krevende døgnene i året for statsrådene».
–Jeg tror ingen statsråder vender tilbake til Thorbjørnrud privat. Det er ikke der man tar inn for å feire bryllupsdagen, sier Foss.
–Jeg var veldig nervøs da jeg som forsvarsminister skulle delta på Thorbjørnrud for første gang. Det er noen veldig spesielle dager, litt som å være på «lukket avdeling» i tre dager, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).
«Ramma» viktigst.
Selv om budsjettet først legges frem i oktober, avgjøres mye allerede nå. I år er kutt hovedtema. Hvor mye som totalt må strammes inn i statens pengebruk og hvor mye hvert departement får å rutte med, avgjøres i stor grad de neste dagene.
Veien til enighet om «ramma» er den samme hvert år. Onsdagen før Thorbjørnrud-konferansen sender finansministeren ut to mapper: én med utkast til nytt budsjett og én om økonomiske utsikter og hvor høy pengebruk norsk økonomi tåler neste år. Deretter jobber statsrådene med sitt embetsverk med argumenter for hvorfor Finansdepartementets forslag til kutt på deres område ikke kan godtas.
På søndagen reiser regjeringsfølget til Thorbjørnrud, hvor de bruker siste del av dagen til å bli enige om hvor mye penger det totalt sett er ansvarlig å bruke. Mandagen får hver av statsrådene ordet i opptil 10 minutter. Innleggene brukes til å argumentere for hvorfor nettopp de bør unntas fra en stram pengebruk. Siste dag driver underutvalget intens hestehandel, mens fagstatsrådene «spiser Toblerone og biter negler», som en rødgrønn kilde uttrykker det.
–Det er bare noen som jobber på Thorbjørnrud. Det er finansministeren, statsministeren, partilederne og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Resten av regjeringskollegiet sitter på gangen og venter på avgjørelser som er helt avgjørende, men som de i liten grad påvirker, sier en kilde som kjenner prosessen godt.
Det gjør at noen av fagstatsrådene kan få seg litt frisk luft.
–Utenriksministeren og jeg pleier å gå tur, forteller Strøm-Erichsen.
Helt alene.
Flere statsråder forteller om spent venting. Om «en serie av monologer» fra fagstatsrådene som får få konsekvenser. Og om å stå alene.
–Det er ingen enkeltpersoner som vil en vondt. Men man får ikke noe støtte. Alle har nok med å passe på sitt budsjett og forsvare seg mot kutt, sier tidligere Høyre-statsråd Victor Norman.
På Thorbjørnrud er det liten tid til å diskutere på tvers av fagområdene. Og de erfarne allrounderne Dag Terje Andersen og Bjarne Håkon Hanssen, som statsminister Jens Stoltenberg rådførte seg med i mange saker, er ute av Regjeringen. Dessuten er statsministerens, Schjøtt-Pedersens og finansministerens rolle på Thorbjørnrud mest av alt å sørge for at den hellige «ramma» holdes. Det er derfor alt annet enn «teambuilding» Stoltenberg bedriver.
Mye spill.
En del av spillet om budsjettet tar til lenge før budsjettkonferansen i mars. På kuttlistene statsrådene sender finansministeren før konferansen, vedgår flere at de inkluderer kutt de vet ikke blir noe av.
En annen, mer risikabel del av spillet er medielekkasjer i forkant av konferansen. Oppskriften er å lekke planer om kutt som vekker offentlig ramaskrik. Dermed kan man unngå kutt ved å vise til hvor upopulært kuttet vil være.
–Både mediesakene fra de siste ukene om mulige kutt i samferdsel og i barnetrygden er typiske eksempler på styrte lekkasjer. Det kan være et tveegget sverd – det kan gjøre statsministeren forbannet. Det kan lett virke mot sin hensikt, sier Foss.
«Ostehøvel.»
Stoltenberg må kutte for å redusere bruken av oljepenger. Men vil han kutte litt overalt eller mye noen få steder? Flere tidligere statsråder mener budsjettprosessen innbyr til å kutte litt overalt – med «ostehøvel».
–Man skulle tro at en budsjettprosess for en regjering handlet om store, tunge prioriteringer. Men det gjør den ikke. Prosessen er lagt opp slik at alle begynner i forsvarsposisjon. Den overskyggende oppgaven for statsrådene er å stritte imot kutt på sitt eget område. Det er splitt og hersk fra Finansdepartementet, sier Victor Norman.
En kilde som kjenner statsministeren godt, sier det er «i Stoltenbergs ånd» å ta litt fra alle statsrådene i stede for å kutte mye noen få steder.
Teater.
Ikke bare fagstatsrådene deltar i budsjettspillet. Også finansministeren har sin rolle å spille. Derfor fikk budsjettdramaet allerede i høst sine første akter da finansminister Sigbjørn Johnsen i alle sammenhenger gjentok og gjentok at pengebruken må ned. Av hensyn til renten, konkurranseevnen og kommende generasjoner.
«Hele prosessen er et teater fra A til Å», sier en rødgrønn kilde. I morgen går teppet opp.
Les også
Siste fra seksjon
-
Matmor var på «hundevisker-show» mens hunden vansmektet i glovarm bil
Politiet måtte knuse ruten for å få ut den firbente.
27 mai 2012 07:42
Relaterte bilder
Kjell Magne Bondevik (t.v.) og Per-Kristian Foss er begge veteraner fra Thorbjørnrud-konferansene. «De mest krevende døgnene i året for statsrådene», er Foss’ karakteristikk. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.


Kommentarer