Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Mange mindreårige har så dårlige tenner at de må trekkes. Barneombudet Reidar Hjermann vil at tannhelsetjenesten skal varsle barnevernet i slike saker.

    FOTO: ROLF ØHMAN

Få tannleger melder fra om mistanke om omsorgssvikt

Hundrevis av småbarn må trekke råtne tenner hvert år. Nå vil barneombudet ha en bedre alarmordning.

Tannlegestolen ligger så langt bakover at den ligner en seng. På den ligger en fire år gammel jente med en liten dyne over seg. Hun er i full narkose. En tube som går inn i munnen og ned i lungene, er koblet til en respirator som puster for henne. Noe som ligner en omvendt saks presser den lille munnen åpen, mens en spyttsuger fjerner vann og blod. Rundt henne står en anestesilege, en anestesisykepleier og en tannhelsesekretær.

De følger med på at bedøvelsen er riktig, og ser tannlege Jens Christian Årving grave ut den ene melkejekselen etter den andre. Tilsammen seks stykker. De er pill råtne.

–Dette er tennene hun skulle hatt til å tygge til hun er 10-12 år gammel, sier tannlegen, og legger dem på et lite bord. Det finnes ingenting som kan erstatte dem. Hun må leve uten jekslene frem til hun blir større og nye tenner kommer.

Få slår alarm.

Den fire år gamle jenta er absolutt ikke noe unikt tilfelle. Hundrevis av småbarn i Norge får råtne tenner trukket eller operert bort hvert år. Tannlege Årving og hans kolleger ved Akershus universitetssykehus trekker råtne melketenner fra 150 små barn i året. Han har opplevd å måtte trekke 19 av 20 tenner hos et barn.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at blant 5-åringer som blir undersøkt, har hver 20. mer enn fem hull.

–Hvis et barn under fem år har tre til fem hull i tennene, så kan det være en grad av omsorgssvikt som er årsaken. Noen barn har svekket emalje på grunn av bakenforliggende sykdom, og det vil ikke gjelde dem. Men for andre barn så synes jeg det bør være en lavere terskel for å varsle barnevernet, sier tannlege Årving.

Tannhelsetjenesten har plikt til å melde ifra til barnevernet hvis det er mistanke om at dårlig tannhelse skyldes omsorgssvikt. Men en undersøkelse fra Universitetet i Oslo viser at det i liten grad skjer. I undersøkelsen ble tannleger i tre fylker spurt om de noen gang har fått mistanke om barnemishandling eller omsorgssvikt. 80 prosent svarte ja. Men da de samme tannlegene ble spurt om de noen gang hadde meldt sin mistanke til barnevernet, var det bare 25 prosent som svarte bekreftende.

«Det bør være rutine å melde fra til barnevernet når små barn har tannråte» Barneombud Reidar Hjermann

Tannråte en indikator.

Tannlege Årving inviterte barneombudet til Akershus universitetssykehus for at han skulle få se barna og tennene deres. Oppholdet gjorde sterkt inntrykk på Hjermann, som er enig med tannlegen.

–I mange tilfeller betyr tannråte hos småbarn at foreldrene strever med omsorgen. Da kan de ha god nytte av hjelp fra barnevernet. I dag slår tannhelsetjenesten i for liten grad alarm. Det bør være rutine å melde fra til barnevernet når små barn har tannråte, sier barneombud Reidar Hjermann.

Han mener tannråte ofte kan være en indikator for hvordan barnet egentlig har det hjemme.

–Barnevernet kan bidra med hjelpetiltak som for eksempel målrettede råd og veiledning, avlastning, barnehageplass eller støttekontakt. Hensikten skal være å gjøre familien bedre i stand til å være en familie, sier Hjermann, som mener det er helt nødvendig å avmystifisere barnevernet som etat.

Universitetslektor Anne Rønneberg ved Universitetet i Oslo var veileder for undersøkelsen som avslørte underrapporteringen blant tannleger.

–Det har vært en betydelig underrapportering, men det er i ferd med å endre seg. Tannhelsetjenesten er i ferd med å ta tak i dette, sier hun.

Gave med hjem.

Barn med minoritetsbakgrunn er sterkt overrepresentert i gruppen med dårlig tannhelse. Mer enn halvparten av de barna tannlege Årving behandler her, har minoritetsbakgrunn.

–Det er ikke nødvendigvis omsorgssvikt som er årsak til dette. For barn som kommer fra en krigssituasjon så er det ikke vanskelig å forstå at det har vært vanskelig å finne en tannbørste, eller at barnet spiser sjokolade i stedet for ingenting. Men det kan også være kulturelle årsaker, det kan ha med fattigdom og lav utdannelse å gjøre. Dette kan barnevernet finne ut av, sier Hjermann.

Anestesilegen og -sykepleieren som har fulgt den fire år gamle jenta under hele inngrepet, henter henne tilbake til bevissthet. Hun våkner plutselig, og ser litt undrende rundt seg før hun blir flyttet til oppvåkningsavdelingen der hun etter kort tid møter mor og far. Tannlege Jens Christian Årving besøker dem med spørsmål og råd før de kan gå hjem. I lommen har han en gave. Det er en liten kiste. Og i den ligger seks råtne melkejeksler.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Første undersøkelse skal skje når barnet fyller to år. Det skjer ved helsestasjonen. Hvis det oppdages noe bekymringsfullt, blir saken rapportert. Kontroll hos tannhelsetjenesten første gang ved fylte tre år. Et problem er at noen foreldre ikke møter med barnet sitt til innkalt time. Det er mistanke om at tannhelseproblemene hos disse barna er dårligere enn hos gjennomsnittet. Tannhelsen generelt er blitt bedre de siste årene, men tilstanden hos dem med dårligst tenner er blitt enda verre.

Relaterte bilder

Fireåringen og hennes foreldre fikk denne gaven med seg hjem: En liten kiste med trekte tenner. FOTO: ROLF ØHMAN

FOTO: ROLF ØHMAN

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger