-
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener det burde vært flere som trykket karikaturtegningene i solidaritet med de involverte etter angrepet på den danske avistegneren.FOTO: TRYGVE INDRELID
Få trykker Muhammed-tegninger
Lørdag la Nettavisen ut Muhammed-tegningen som en illustrasjon til en artikkel om angrepet på den danske avistegneren. Kort tid etter var tegningen borte.
FOTO: Bergens Tidende
Tidligere valgte avisen å ikke trykke tegningene. Da var Einar Hålien sjefredaktør, men Eilertsen fastslo like etter redaktørskiftet at det hele tiden hadde vært uenighet mellom henne som politisk redaktør og Hålien i dette spørsmålet.
Sa nei
– Jeg er på fjellet og har ikke fulgt med på nettet, men svarte bestemt nei til å trykke en slik tegning da vaktsjefen ringte og spurte om det, sier Nettavisens ansvarlige redaktør, Gunnar Stavrum, til NTB.
FOTO: Åserud, Lise
– De ønsker jo at tegningen skal trykkes for å finne et påskudd til å starte voldelige handlinger, sier Stavrum. At tegningen først var på og så ble tatt av, har han ingen oppfatning om fordi han selv var på fjellet og ikke på nettet.
– Jeg fikk et spørsmål og svarte nei med den begrunnelse jeg nå gir, sier Stavrum til NTB.
Omdal: – Relevant
Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal var en av dem som så tegningen på Nettavisen. På Twitter undret han på hva papiravisene ville gjøre dagen etter.
I mellomtiden er altså tegningen blitt borte også fra Nettavisen, men Omdal sier til NTB at det ikke hersker tvil om at den faktisk ble lagt ut.
– Jeg synes selv det var helt relevant at tegningen nå ble benyttet på grunn av angrepet på Westergaard, sier Omdal. Han har tidligere gitt uttrykk for at forutsetningen for å trykke tegningene må være at det skjer i en relevant sammenheng.
– Og den relevansen hadde vi nå på grunn av angrepet på tegneren, men selv er jeg ikke lenger i en redaktørfunksjon som tilsier at jeg skal avgjøre denne type spørsmål, sier Omdal.
FOTO: Henriksen, Arve
– Vårt standspunkt er at denne type tegninger må kunne trykkes i ytringsfrihetens navn, og det kan hende at vi trykker dem i en konkret situasjon. Men da må det være en konkret nyhetsbegrunnelse, understreker Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd.
– For oss er ytringsfriheten et viktig fundament for vår journalistiske virksomhet. Men i en vurdering av om vi trykker en slik tegning vil vi også veie dette opp mot hvordan det vil bli oppfattet av mennesker med sterke reiligiøse følelser. Og vi vil ikke trykke tegningene bare for å demonstrere at vi er i stand til å gjøre det, sier Haugsgjerd til Aftenposten.no.
Redaktørens suverene rett
Det var generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund som lørdag på ny satte søkelyset på det forhold at svært få norske medier har gjengitt karikaturtegningene.
Til NTB sier han det er feil om noen oppfatter det som en oppfordring til en felles aksjon. Det er den enkelte redaktørs suverene rett å trykke eller å tie.
- Min mening er at det både den gang og nå burde vært flere som trykket karikaturtegningene i solidaritet med de involverte, men jeg er imot noe som kan oppfattes som en felles aksjon fra medienes side.
– Det er synd ikke flere norske medier har funnet grunn til å trykke tegningene, men avgjørelsen ligger helt og fullt hos den enkelte redaktør, sier Kokkvold.
Les også
Siste fra seksjon
-
Matmor var på «hundevisker-show» mens hunden vansmektet i glovarm bil
Politiet måtte knuse ruten for å få ut den firbente.
27 mai 2012 07:42
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

