Fafo-forsker spår også økt au pair-etterspørsel

Øien opplyser at regelverket om au pair-ordningen stammer fra 1969 da Europarådet opprettet en europeisk avtale om ansettelse av au pair. Her defineres ordningen som en kulturutveksling. En ung voksen skulle få muligheten til å lære et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert som et familiemedlem i en familie i vertslandet.

Ulike behov

- Da avtalen ble laget i 1969, var utgangspunktet at man skulle lage regler som gjorde det trygt for unge kvinner å reise utenlands. Det å bo hos en familie ble da sett på som trygt. Hensynet til au pairen var da utgangspunktet, ikke vertsfamiliens behov for hjelp, påpeker Cecilie Øien. 

Hun mener dette har endret seg og mener man skal definere au pairenes oppgaver som arbeid og utbetale lønn i stedet for lommepenger. Hun begrunner dette med at det vil beskytte au pairenes interesser.

Økt interesse

Fafo-forskeren, som for noen år siden gikk gjennom au pair-ordningen for UDI, tror flere vil få øynene opp for muligheten au pair-ordningen kan innebære for eldre som ønsker hjelp i hjemmet.

- Jeg innbiller meg at nordmenn ennå ikke har kommet til det punktet hvor de ser denne muligheten. Men jeg tror det er et spørsmål om tid, sier hun og viser til at det er mer og mer diskusjon om hjelp i hjemmet på ulike plan.

Hun påpeker at det i dag er ytterst få som har au pair, selv om det har vært en voldsom vekst det siste tiåret.

Mer i Sverige

A-magasinet skildret fredag hvordan mange eldre i Irland nå benytter seg av ordningen for å kunne bo hjemme lengst mulig. Hittil er det få eldre i Norge som har au pair, blant annet fordi svært få er klar over at ordningen kan brukes av eldre.

Ifølge Øien er bruk av au pair og annen privat omsorg for eldre mer utbredt i Sverige enn i Norge som følge av skattereduksjonsfradaget som ble innført for husholdstjenester i der i 2007.

Økt lønn

Etter Øiens Fafo-rapport har Regjeringen fulgt mange av hennes råd om forebedrede vilkår for au pairene. Lommepengene - eller lønnen om man vil – vil i disse dager bli satt opp fra 4000 til 5000 kroner i måneden. Tilskudd til språkundervisning økes også.

På spørsmål om frykten for sosialdumping nå fører til at ordningen blir for dyr for folk flest og bare blir en ordning for de rike, svarer hun følgende:

-Jeg vet ikke om det har noe å si. Mange har god kjøpekraft, og ordningen har aldri vært noen ordning for det brede lag av befolkningen, sier hun.