Nylig avslørte politiet et norsk firma som hevdet at det eksporterte fisk til Usbekistan, men Norge har aldri sendt så mye som en sild til den tidligere Sovjet-republikken. Likevel hevdet firmaet, som var registrert i Brønnøysund, at det hadde behov for enorme mengder arbeidskraft. 500 arbeidskontrakter med stempel fra Notarius Publicus hadde firmaet utarbeidet, og disse skulle brukes for å søke om oppholds- og arbeidstillatelser til Norge.
–Det er ikke lenger nok bare å bli fysisk smuglet over grensene; nå gjelder det å fikse dokumenter som sikrer opphold i Norge. Vi ser en dramatisk økning i bruk av falske EU-pass. De forsøker å gjøre det så åpent og legalt som mulig, men de innsmuglede får arbeids- og oppholdstillatelse med falsk identitet, sier Bjørn Vandvik, leder for utlendingsseksjonen i Oslo politidistrikt.
De får legalt opphold i Norge, men med falsk identitet. Dette er ikke mennesker som søker asyl, men som kommer illegalt for å jobbe under falsk identitet.
–Blir ikke den falske identiteten avslørt ved første kontroll, er det svært liten sjanse for at de blir oppdaget før de ender opp med norsk statsborgerskap. Dette gjelder spesielt de som søker arbeids- og oppholdstillatelse etter EØS-avtalen, sier Vandvik.
Sønnen skriker.
Malis’ sønn er så liten, har nettopp lært å gå. I grensetraktene mellom Iran og Tyrkia sitter han i nattemørket på hesteryggen sammen med en fremmed mann. Smugleren vil gi ham sovetabletter, men den unge iranske moren nekter, tør ikke. Hun rir tett inntil, strekker ut en arm og stryker sønnen varsomt. Med den andre armen klamrer hun seg fast til hesten.
De krysser grensen til Tyrkia til fots. I byen Van tilbringer de tre-fire dager hos en familie som smuglerne samarbeider med. Så til Istanbul med fly. Reisen fra Iran til Tyrkia kostet 40 000 kroner. I tillegg må de ut med 120 000 kroner for den illegale charterpakken Hellas-Norge; den inkluderer falske reisedokumenter, opphold underveis og reise.
Raffinerte metoder.
Vigleik Antun i Kripos forteller at tidligere ble mennesker smuglet til Norge i skjulte rom eller gjemt i en varebil. Nå blir det stadig vanligere at smuglingen skjer åpent, men at de bruker falske dokumenter. Metodene som brukes blir stadig mer raffinerte.
Vandvik ved Oslo politidistrikt forteller at man tidligere betalte for å komme seg fra hjemlandet til Norge.
–Men nå har vi saker der menneskesmuglerne tilbyr en omfattende pakkeløsning med transport, falske papirer og jobb, sier Vandvik.
Øystein Paulsen, politiadvokat ved Rogaland politidistrikt, peker på at hvitvasking av falske identiteter er den nye trenden innen menneskesmugling.
–Personer fra Balkan, hovedsakelig menn, kommer hit på falske EU-dokumenter, som oftest italienske eller tsjekkiske pass. De har kjøpt seg en smuglerpakke med EU-identitet og hjelp til svart arbeid i Norge.
Solgte fire kyr.
Politiet i Stavanger etterforsker nå en stor sak med 12-13 personer fra Balkan. Innehaveren, opprinnelige fra Kosovo, i et rengjøringsfirma i Stavangerområdet er mistenkt for å ha skaffet dem svart arbeid. Tiltale blir trolig tatt ut før jul.
I Stavanger tingrett er det hittil i år avsagt fem dommer mot utlendinger som er tatt for svart arbeid, uten lovlig opphold og med falske dokumenter. I ett tilfelle hadde en person kjøpt et falskt italiensk pass for 3500 euro, fire kyr og en bil. I tillegg måtte han betale for reisen til Norge.
Malis og sønnen er med når en liten fiskebåt legger ut fra kysten av Hellas med kurs for Italia. Over 100 personer er stappet sammen under dekk. Innestengt. Knapt luft til å puste. Kvalme og redsel skyller som brå brenninger over klær, tepper, vesker. De illegale passasjerene ser ikke den uniformerte båten, men hører skuddene. De blir beskutt.
Beskutt.
Kapteinen prøver å kjøre fra kystvakten, men blir til slutt tauet inn. Smuglerne blir arrestert, flyktningene sendt til asylmottak hvor det blir tatt fingeravtrykk, før de blir skysset videre til Athen.
Der blir Malis kjent med en smugler som ordner falsk tunisisk pass. De venter på det i dekkleiligheter sammen med smuglere som ofte er ruset. Smuglerne har liten tålmodighet med et gråtende barn.
–Hold kjeft, skriker smugleren iltert og fiker til det lille barnet over øre og kinn. Gutten gråter enda mer. Smugleren slår barnet i hodet.
Malis forteller at hun selv ble forsøkt voldtatt av en av smuglerne.
De siste årene har politiet pågrepet et stadig økende antall personer som forsøker å komme inn i Norge med falske dokumenter. På Gardermoen har det vært nesten en dobling på fire år; på mindre flyplasser har økningen vært på mange hundre prosent.
–Produksjon av falske pass foregår i Norge, forteller Paulsen ved Rogaland politidistrikt.
I Oslo florerer det med falske pass og andre dokumenter; gode forfalskninger omsettes for 5000-10000 kroner, forteller Oslo-politiet.
Dyktige i Bulgaria.
Ifølge Europol er det avdekket produksjon av falske pass i samtlige land i Europa, men noen av de dyktigste forfalskningene gjøres i Bulgaria.
Personer fra Somalia, Irak og andre krigsherjede land har brukt pass til personer de ligner på, for å få opphold.
–Slike look alike-pass må de betale mye for, men sjansen er da også mye større for at de når reisemålet. De originale passene blir ofte sendt med budfirmaer som DHL – for eksempel til Somalia – og så reiser de regulært til Norge, forteller Göran Görtzen ved Europol i Haag.
I andre tilfeller har russere, hvitrussere og ukrainere utgitt seg for å være polakker eller litauere. På den måten har de kunnet arbeide «legalt» i Norge.
–Vi antar at det er en del mennesker som lever i skjul i Norge med falske papirer, men det er umulig å si hvor mange. De falske dokumentene er gode, og det er svært vanskelig å oppdage dem, sier Vandvik.
Morten Tjessem fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) forteller at de færreste asylsøkere har dokumenter når de oppsøker Politiets utlendingsenhet.
–Smuglerne er knallharde på at asylsøkerne ikke skal ha egne dokumenter. De skal bare ha én type dokumenter som smuglerne har utrustet dem med, slik at de ikke blir avslørt med to identiteter hvis de for eksempel blir stoppet i tollen, sier Tjessem.
Anmeldte smuglerne.
Malis og hennes lille sønn bruker 10 smuglere på reisen fra Iran, via Van i Tyrkia og Athen til Norge. Smuglerne gir henne klar beskjed om å returnere de falske passene. Vel fremme i Norge vinteren 2007 går hun til politiet og anmelder dem. Hun gir de falske passene, smuglernes mobilnumre og adresser i Athen til politiet i Oslo.
Jon Ole Martinsen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) kjenner til ytterligere en sak hvor asylsøkere har politianmeldt smuglernettverk, begge holder til i Hellas. Anmelderne har bidratt med konkret informasjon om bakmenn i sagt seg villig til å vitne. Han spør hva politiet gjør med sakene.
Politiet i Oslo opplyser at de tok imot tipset og informerte Kripos om saken. Kripos brakte informasjonen om smuglerne i Athen videre til gresk politi. I Norge er saken nå henlagt.
Til tross for det hun og sønnen ble utsatt for, og til tross for at hun velger å anmelde, så takker den unge iranske moren smuglerne.
–Uten dem hadde vi ikke greid å komme oss til Norge.
Malis fikk i går vite av Aftenposten at anmeldelsen av smuglerne er henlagt av Oslo-politiet. Hun orker ikke mene noe om det.
