Familien må si ja

Flere folk øremerket til dette, vil løse problemene med mangel på organer. Det mener et samlet fagmiljø. Tiden er ofte knapp. Det kan være snakk om noen timer eller et par døgn fra pasienter kommer inn på sykehus etter ulykker, til det konstateres at livet ikke kan reddes, og avgjørelsen om organdonasjon må være tatt av de pårørende. Blodtilførselen til de aktuelle organene må opprettholdes, fordi organene som skal gi andre mennesker et nytt liv, må være friske. Noen ganger er det mulig bare noen timer, i andre tilfeller noen dager. Derfor haster det. Midt i dette dramaet om liv eller død, skal helsepersonell først informere sjokkerte og fortvilede pårørende om at livet til deres kjære ikke er til å redde. Så skal de spørre om de kan få bruke organer fra den forulykkede for å redde andre. - Vår største utfordring i denne situasjonen er å få de pårørende til å si ja til organdonasjon. Det er en svært ressurs- og tidkrevende oppgave. Det er snakk om mennesker i sjokk og i krise. Her må vi vise menneskelighet og varsomhet. Det tar tid, sier avdelingsoverlege Sissel Reinlie ved Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF.

Kan løses.

Rikshospitalet-Radiumhospitalet er det sykehuset hvor alle organtransplantasjoner gjøres. Også der er man tydelige på at mangelen på organer i Norge primært handler om mangel på ressurser. - Hvis det enkelte sykehus får ressurser nok til at den enkelte donoransvarlige legen får tilstrekkelig med tid som kan brukes sammen med de pårørende, så ville dette mer eller mindre være løst. De aller fleste gjør hva de kan og en kjempeinnsats, men mangel på ressurser fører til at dette viktige arbeidet blir skadelidende, sier transplantasjonskoordinator Käthe Meyer ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Nesten alle landets sykehus har nå egne donoransvarlige som har som oppgave å snakke med pårørende til pasienter som kan være aktuelle for organdonasjon. Problemet er at disse også ofte er en del av intensivavdelingens andre gjøremål.

Nei til ny ordning.

I en kronikk i Aftenposten lørdag tok en far til orde for en lovgivning som gir sykehusene rett til å fjerne organer uten å spørre pårørende dersom den forulykkede eller potensielle donor ikke på forhånd har reservert seg mot dette. Det er en løsning fagfolk tar sterkt avstand fra. - Pårørende vil kunne oppleve det som et overgrep hvis de fikk vite i ettertid at vi hadde tatt organer selv om vi hadde loven på vår side. Nei, det er ikke løsningen. Det må være full åpenhet og god kommunikasjon med pårørende som gir flere tilgjengelige organer, sier Reinlie. Også Meyer og Rikshospitalet sier nei til et slikt forslag.