• Slik tenker man seg at gudehovet i sin tid så ut, med ofringsalteret t.h., stavhuset i midten og prosesjonsveien t.v.

    FOTO: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.

Fant hedensk helligdom uten sidestykke

Nå er ett av dem, i sin tid bevisst og omhyggelig skjult, gjenfunnet – det første av sitt slag i Norge.

Gudehovet som i fjor ble avdekket som et nær komplett anlegg på Ranheim i Sør-Trøndelag, ca. 10 kilometer nord for Trondheim sentrum, ble oppdaget ved en tilfeldighet i forbindelse med planer for oppføring av boliger.

Den hedenske helligdommen overlevde fordi de siste menneskene som brukte det for over 1000 år siden, gjorde sitt ytterste for å skjule hele anlegget med et uvanlig tykt jordlag. Så tykt at plogen siden aldri nådde dypt nok til at den kunne ødelegge. Riktignok ble noen få dreneringsgrøfter i sin tid gravd gjennom området, men uten at de som grov, ante hva som befant seg til høyre og venstre for grøften.

- Funnet er helt unikt i norsk sammenheng, det første som noen gang er gjort på våre breddegrader, sier Preben Rønne ved Vitenskapsmuseet/NTNU i Trondheim, som ledet utgravningene.

Gudehovets lokalisering sees som en lys grå runding langt ute på jordet.

Gudehovets lokalisering sees som en lys grå runding langt ute på jordet.

FOTO: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.

Ofret dyreblod

Gudehovet kan ha blitt anlagt en gang rundt eller etter år 400 e.Kr. og således vært i bruk i mange hundre år frem til menneskene utvandret for å unngå kristendommens tvangstrøye. Det besto av et steinsatt "ofringsalter", dessuten sporene etter en stavbygning som trolig har huset gudebilder i form av stokker med utskårne ansikter til Tor, Odin, Frøy og Frøya. Også avdøde slektninger av høy rang ble avbildet på denne måten og dyrket. Rett ved avdekket arkeologene også en prosesjonsvei.

Takket være jordlaget var gudehovet svært velbevart. Selve "alteret" hvor man tilba gudene og bl.a. ofret dyreblod, besto av en sirkelrund steinsetting rundt 15 meter i diameter og nesten en meter høy. Stavbygningen få meter unna var rektangulær, 5,3 x 4,5 meter i grunnplan og reist med 12 stolper som hver hadde et kraftig steinfundament. Den kan ha vært høy og var helt klart ut fra funnene ikke brukt som bolig. Bl.a. hadde det intet ildsted. Inni huset fant man spor etter fire stolper som kan være spor etter et høysete hvor gudebildene sto mellom seremoniene. Prosesjonsveien vest for hovet med kurs rett mot stavbygningen, var markert med to parallelle rekker av store stein, den lengste rekken minst 25 meter lang.

Merkelig gravrøys

Da arkeologer innledet sitt utgravningsarbeid i fjor trodde man først det dreide seg om en flat gravrøys med en hovedgrav og en eller flere sekundærgraver.

- Men etter hvert som vi grov fremsto steinrøysen mer og mer merkelig, forteller Rønne.

- Omtrent midt i utgravningen måtte vi erkjenne at det slett ikke var en gravrøys, men et ofringsalter, i norrøne kilder kalt en horg. Det var bygget opp av både runde kuppelsteiner og steinheller. Under arbeidene fant vi to glassperler, dessuten en del brente bein og spor etter en trekasse som hadde vært fylt med rødbrun sand/grus og sprukne kokestein. Blant beinene fant vi en del av et kranium og flere mennesketenner. Derimot fant vi ingen "gullgubber", små menneskefigurer av tynt gull som gjerne ble brukt i forbindelse med ofringer.

Glassperlene som ble funnet under utgravningen på toppen av ofringsalteret.

Glassperlene som ble funnet under utgravningen på toppen av ofringsalteret.

FOTO: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.

Den yngste datering av gudehovet er fra mellom år 895 og 990 etter Kristus. Nettopp i denne tidsperioden kristendommen ble innført med hardhendte metoder i Norge. Dette gjorde at mange forlot landet for å beholde sin opprinnelige gudetro.

- Trolig var menneskene som benyttet hovet blant dem som valgte å utvandre, enten til Island eller andre nordatlantiske øyer, sier Rønne. - Stolpene til stavbygningen ble nemlig trukket opp og fjernet. Hele "alteret" ble omhyggelig tildekket med jord og leire nøyaktig ved overgangen til kristen tid. Derfor ble kultstedet fullstendig glemt.

Enestående i Norge

Store førkristne kultanlegg i Skandinavia, gjerne store boplasser med en stor sentralhall, gjerne med en mindre tilknyttet bygning, er ikke påvist i Norge, derimot i Midt- og Sør-Sverige (Skåne), dessuten i Øst-Danmark.

- Under ofringsalteret fant vi en branngrav som faktisk lå direkte opp på det forhistoriske pløyelaget. Trekullet fra denne graven er nå datert til 500–400 før Kristus. Således kan stedet ha vært ansett som hellig eller i det minste hatt en spesiell status lenge før steinalteret ble bygget. I det forhistoriske pløyelaget under branngraven kunne vi tydelig se spor etter pløying med ard, plogens forløper, opplyser Rønne.

Det ferdig utgravde gudehovet i form av den runde steinsettingen med en åpning midt i det ryddede området. Jordvollen bak viser hvor tykt jordlag som i sin tid ble lagt over gudehovet for å skjule det.

Det ferdig utgravde gudehovet i form av den runde steinsettingen med en åpning midt i det ryddede området. Jordvollen bak viser hvor tykt jordlag som i sin tid ble lagt over gudehovet for å skjule det.

FOTO: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.

Ifølge Rønne var funnet også enkelt å tolke som et gudehov ut fra norrøne kilder. Så var det også fra nettopp fra trøndelagsområdet den største utvandringen av folk som ville beholde sin frihet og ikke la seg kristne, fant sted. En stor del av dem dro mellom år 870 og 930 til Island, dvs. under Harald Hårfagres tid. I alt 40 personer fra Trøndelag er spesielt nevnt i de norrøne kildene. På Island skrev deres etterkommere senere en stor del av disse kilder.

- Mye tyder på at folkene som bevisst tildekket gudehovet på Ranheim, tok med seg stolpene fra stavhuset, dessuten jord fra alteret til det sted de slo seg ned og reiste sitt nye gudehov. Fordi vårt funn og de norrøne kilder passer så godt sammen, må kildene være mer pålitelige enn mange forskere til nå har trodd, sier Rønne.

Nå skal Ranheims unike helligdom fjernes for alltid for å gi plass til boliger. Det er ikke alle enig i.

- Anlegget vil kunne bli en flott turistattraksjon hvis det samtidig blir opplyst om hva som har skjedd på stedet. Det er unikt i Norge, sier sivilingeniør Arvid Ystad som på privat initiativ har henvendt seg både til Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen for å få anlegget fredet.

- Plasseringen av boligene kunne enkelt ha vært tilpasset dette unike kulturminnet, helt uten at man hadde mistet boligmasse. Det kunne ha blitt en attraksjon for de nye beboerne og fortelle dem mye om historien på stedet for over 1000 år siden. Dessverre er boligbyggingen nå i gang, sier Rønne.

cato.ghunfeldt@aftenposten.no

 

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Landnåmstiden

  • Betegner perioden fra nordmenn, dansker og svensker reiste til Island for å bosette seg der fast. Noen ankom også fra Skottland og Irland. Irske munker skal ha oppholdt seg på Island da de hedenske skandinavene kom men forsvant fort.
  • Hadde flere årsaker, bl.a. tvangskristning og Harald Hårfagres konfiskering av eiendom (odelsran). Mange stormenn som fikk sin frihet begrenset, utvandret med menn, kvinner, barn, treller og husdyr.
  • De første landnåmsmenn, dvs. de som krevde land på Island, kom i midten av 870-årene. De første bofaste skal ha kommet i 874. I løpet av drøye 60 år frem til cirka 930 ble øya kolonisert. Allting etablert på Tingvellir øst for Reykjavik.

 

Et førkristent kultsted

  • Ve er betegnelsen på et hellig område tilskrevet gudene. Kan også være en hellig lund eller hellig myr/vann.
  • Horg er betegnelsen på ofringsalteret, sentrum for gudedyrkelsen hvor man ofret blod fra i hovedsak husdyr.
  • Hov er strengt tatt ikke betegnelsen på hele helligdommen, men på en bygning med tilknytning til gudsdyrkelsen, ofte brukt til å huse avbildninger av gudene når disse ikke var i bruk.
  • Gudene var Odin, Tor, Frøy, gjerne avbildet som utskårne ansikter på tresøyler som kunne flyttes, tilbes og ofres til. Også forfedre ble avbildet og dyrket. Ingen slik gudebilder er bevart i Norge fordi de alle ble ødelagt ved innføringen av kristendommen.

Siste nytt