Får ingen pappapermisjon

Før Bernt Roger Eliassen skulle bli far, kontaktet han trygdeetaten for å be om pappapermisjon. Stor var overraskelsen da han fikk høre at han overhodet ikke hadde krav på noen fedrekvote. Årsaken var at hans ektefelle, Sumontha, som kom til Norge i februar, ikke har jobbet. Hun ønsker seg etterhvert ut i yrkeslivet, men må lære seg norsk først. Det er hun allerede i gang med.- Men jeg har i 25 år betalt skatt. Jeg har aldri vært syk - jeg har ikke levert en eneste sykemelding. Hvorfor skal ikke jeg ha rett til pappapermisjon, selv om hun er ny her i landet. Det er ikke rettferdig, sier Bernt Roger Eliassen, reisebyråsjef i HRG Nordic i Oslo. Han forstår ikke logikken og kan ikke se at det er noen andre trygderettigheter som er slik at den ene ektefellens rettigheter avhenger av den andres opptjening og tilknytning til arbeidslivet.

Rammer 8000.

Barne- og familiedepartementet anslår at drøyt 8000 fedre er i samme situasjon som Eliassen. De har selv opptjent rett til fødselspenger, men mangler likevel rett til fedrekvoten, fordi mor enten ikke har opptjent rett til fødselspenger selv eller har jobbet mindre enn halv stilling før fødselen. - Hvorfor skulle det ikke være interessant for meg å bli kjent med min egen baby, selv om min kone ikke har jobbet? Her må det være noe med regelverket og intensjonen bak det som svikter, mener Elisassen. Han ber politikerne om å hoste opp de pengene som trengs på neste års statsbudsjett, slik at alle fedre får rett til fedrekvoten. Som mellomløsning kunne man gradvis trappe opp en slik ordning, antyder han. Selv er han heldigere enn de fleste. Arbeidsgiveren hans punger ut og gir ham noen av de pappaukene som politikerne ennå ikke har gitt ham.

Løftebrudd.

Selv om Bondevik-regjeringens politikere lovet å gi alle fedre rett til fedrekvote før antall uker ble utvidet for dem som allerede hadde rett en slik rettighet, handlet de motsatt. I fjor sommer utvidet forrige regjering fedrekvoten med én uke og la til ytterligere én fra 1. juli i år i 2006-budsjettet.Dagens ansvarlige statsråd, Karita Bekkemellem, forstår Eliassens frustrasjon og lover å jobbe for at alle fedre skal få en selvstendig opptjeningsrett. Et løfte om dette er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Lite tyder imidlertid på at de 8000 fedrene får hjelp i neste års budsjett. En lovendring koster staten ca. 250 millioner kroner i året. - Vi har ambisjoner om å innfri løftet i løpet av fire år. Det må vi prøve å få til. Det er ikke et urimelig krav, og det er en av de tingene som står øverst på min liste, sier hun. Regjeringspartiene lover i Soria Moria-erklæringen også å øke fedrekvoten til ti uker. Hva hun prioriterer først, vil hun ikke si noe om. - Her er jeg litt åpen. Jeg hilser en debatt om dette velkommen, sier hun.