Får vise YouTube-film

I en kjennelse har Oslo tingrett bestemt at Vigrid: Det siste oppgjør ikke må fjernes fra YouTube. Dermed må NorgesPatriotene og leder Øyvind Heian må finne seg i at filmen blir liggende ute på nettet. - Dette synes jeg er kjempeflott. Det ville vært en trist dag for Grunnloven og ytringsfriheten hvis jeg måtte fjernet filmen. Seertallet øker og øker for hver dag, og flere og flere vet om innholdet i filmen, sier skaperen av filmen, Tommy Myrbostad, til Aftenposten.no.

Ville fjerne filmen fra nettet

Øyvind Heian, som er partiformann i Norgespatriotene, har saksøkt skaperne av Vigrid: Det siste oppgjør . Filmen handler om organisasjonen Vigrid, men tar også for seg NorgesPatriotene og organisasjonens leder Øyvind Heian. Heian saksøker filmskaperne og SOS Rasisme fordi de mener det er gjort skade på deres "gode navn og rykte". Han krever erstatning for ærekrenkende uttalelser i filmen. Heian har begjært at filmen umiddelbart må fjernes fra YouTube til saken er behandlet i retten og det foreligger rettskraftig avgjørelse i retten. Heian krevde i tillegg at filmen ikke må vises på noen som helst måte fremover, og at Myrbostad, Eikeland og SOS Rasisme skulle betale saksomkostninger i behandlingen av spørsmålet om midlertidig forføyning.

35.000 har sett filmen

Vigrid: Det siste oppgjører skrevet, produsert og regissert av 18-åringen Tommy Myrbostad, sammen med medprodusent Anders Eikeland. SOS Rasisme Molde har støttet filmproduksjonen med 10 000 kroner. Den rundt 20 minutter lange filmen lå først ute på SOS Rasisme sine hjemmesider, men ble fjernet. Nå ligger den ute på det populære nettstedet YouTube, og har blitt sett av nærmere 35.000 personer. Tommy Myrbostad stilte til nettprat på Aftenposten.no. Les hva han svarte.

Retten ga ikke medhold

I Oslo tingrett besluttet tingrettsdommer Finn Eilertsen at Heians begjæring ikke tas til følge. Retten viser til at terskelen for forhåndssensur skal være høy. Dermed blir filmen liggende ute på YouTube. Retten har i tillegg bestemt at partene må dekke omkostningene selv. I kjennelsen legger retten til grunn at filmen uten tvil har allmenn interesse, men viser samtidig til at ytringene i filmen må anses som grovt infamerende og krenkende, og at en del ytringer ikke har dekning i fakta.

Bruker selv sterke virkemidler

På den annen side mener retten at Heian må anses som en offentlig person, i og med at han er leder for en organisasjon som tar sikte på å bli registrert som politisk parti. Det vises i tillegg til at organisasjonens vedtekter har til formål å arbeide for "innvandringsstopp av ikke-vestlige innvandere i Norge" og "sende tilbake ikke-vestlige innvandrere til sitt opprinnelsesland." Arbeidet er særlig rettet mot muslimske innvandrere. Videre trekker retten frem at NorgesPatriotene selv tar i bruk sterke virkemidler. Blant annet har organisasjonen lagt ut manipulerte bilder på internett av Anders Eikeland med en pistol mot hodet, samt at Heian er domfelt for drapstrusler rettet mot Justisministeren.

Tilfreds, men uenig

Øyvind Heians advokat, Raymond Giltun, sier at han er tilfreds med at retten konkluderer med at beskyldningene mot Heian er grovt krenkende og mangler nødvendig dokumentasjon. - Det betyr at retten mener det er sannsynlig at vi vil vinne frem i retten med hovedkravet vårt til høsten, sier Giltun til Aftenposten.no. Han reagerer imidlertid på at dommeren har lagt til grunn at begrepene rasisme og nazisme i denne sammenhengen ikke faller under straffeloven. Tingretten viser blant annet til at begrepene etter hvert er blitt utvannet. - Vi er uenige i at tingretten har lagt listen så lavt, sier Giltun.

Anker ikke

Han er i tillegg grunnleggende uenig i at retten legger til grunn at terskelen for forhåndssensur må være høy, og at filmen derfor får bli liggende på nettet. - Forhåndssensur gjelder i tilfeller der det skal vurderes om noe skal publiseres før offentliggjøringen skjer. Her er det snakk om en film som ble offentliggjort allerede i april, sier Giltun. Han kommer ikke til å anke saken på vegne av sin klient – men det er fordi saksbehandlingstiden i Borgarting lagmannsrett vil bli for lang. - Hadde det vært hensiktsmessig, ville vi gjort det. Punktet om forhåndssensur er vi grunnleggende uenig i, og det burde ha vært prøvet i Høyesterett, sier Giltun.