-
I desember i 2010 var daværende forsvarsminister Grete Faremo på besøk i Pakistan. Besøkte blant annet landets etterretningssjef.Statsråden og hennes følge besøkte blant annet Faisal Mosque i Islamabad. Med i følget var forsvarssjef Harald Sunde.FOTO: FORSVARSDEPARTEMENTET
Faremo møtte selv Pakistans E-sjef
Da forsvarsminister Grete Faremo diskuterte samarbeid med de mektigste mennene i Pakistans etterretningstjeneste, sendte hun ut pressemelding.
Da PST-sjef Janne Kristiansen tabbet seg ut i Stortinget onsdag og fortalte om norsk militær etterretning i Pakistan, måtte hun gå dagen.
12. desember 2010 landet daværende forsvarsminister Grete Faremo i Islamabad med en eksklusiv norsk delegasjon, blant annet forsvarssjef Harald Sunde. Dette var første gang en norsk forsvarsminister møtte pakistanske militære ledere i Pakistan. Ett av målene var å diskutere tettere militært samarbeid mellom Norge og Pakistan. I etterkant fortalte Forsvaret selv på sine hjemmesider om hvor viktig Pakistan var for norsk forsvar og hvem Faremo møtte:
Sjefen for den beryktede pakistanske etterretningstjenesten ISI Ahmed Shuja Pasha Pakistans forsvarssjef general Khalid Shameem Wynne. Hærsjef og tidligere ISI-sjef Ashfaq ParvezKayani.Flere fortalte om engasjementet
Hensikten med samtalene var at man ønsket et tettere forsvarssamarbeid mellom Norge og Pakistan "om trening, opplæring og informasjonsutveksling". Etter besøket skrøt Faremo over den høye kvaliteten på norske mannskaper i Forsvaret og Utenriksdepartementet, "som gjør en viktig og flott jobb i begge land".
I flere presseoppslag har også etterretningssjef Kjell Grandhagen vært åpen på at e-tjenesten "følger med på" nordmenn som dro på treningsleirer til Al-Qaida og terrorgrupper i utlandet, blant annet Pakistan og Somalia. Grandhagen sa til VG at "det er aktive spor som vi mener det er viktig å holde under oppsikt".
I sin ugraderte sikkerhetsvurdering 14. juni 2011 skrev E-tjenesten at "utviklingen i Pakistan er viktig som følge av de tette koblingene til situasjonen i Afghanistan, usikkerhet knyttet til landets interne stabilitet, landets kjernefysiske kapasitet og forholdet til India".
- Det er veldig interessant at Faremo møtte toppsjefen i ISI. Han har et variabelt rykte, både til Osama bin Laden, til USA og til hva tjenesten har gjort i Afghanistan. Dersom Faremo inngikk et samarbeid om etterretning på pakistansk jord, burde de sjekke ut om det var lurt og i alle fall sørge for ryggdekning, sier Frps Jan Arild Ellingsen.
Faremo ser ingen parallell
Justisminister Grete Faremo avviser at uttalelsene og pressemeldingene kan tolkes som at Forsvaret var åpne på at Norge innledet et etterretningsnærvær i Pakistan.
- Jeg kan ikke se at dette er utsagn som har parallell til de opplysningene som kom frem i gårsdagens høring, sier Faremo til Aftenposten.
Ble det norske etterretningsarbeidet klarert med pakistanske myndigheter under besøket i Pakistan i desember 2010?
- Dette er et spørsmål du bør rette til Forsvarsdepartementet, sier Faremo.
Forsvaret vil hverken kommentere PST-sjefens avgang eller hvor E-tjenesten opererer.
- Det ligger i sakens natur og sensitivitet at å kommentere dette i det offentlige rom vil kunne vanskeliggjøre Etterretningstjenestens evne til å løse pålagte oppgave, sier forsvarssjefens pressetalsmann Bent-Ivan Myhre.
PST-sjefens tabbe
- Alle skjønner jo at det er god grunn til å tro at etterretningstjenesten har fokus på dette landet, og det hadde kanskje vært overraskende hvis de ikke hadde personell der, sier etterretningsekspert Vegard Valther Hansen i NUPI.
Han sier at Faremos møte med den pakistanske E-sjefen ikke nødvendigvis sier noe om norsk etterretningsaktivitet i Pakistan.
- Det forteller at utviklingen i Pakistan er viktig med tanke på norske soldaters deltagelse i Afghanistan, terrorceller, mulige linker til miljøer i Norge og for den generelle sikkerhetsmessige og politiske utviklingen i Pakistan.
per.anders.johansen@aftenposten.no
Les også
Siste fra seksjon
-
Matmor var på «hundevisker-show» mens hunden vansmektet i glovarm bil
Politiet måtte knuse ruten for å få ut den firbente.
27 mai 2012 07:42
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.


Kommentarer