Færre dør i branner, men ingen vet hvorfor

Så langt i år har 20 mennesker omkommet i brann her i landet. Det er det laveste tallet siden man begynte å føre statistikk i 1979.

Administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk Brannvernforening sier at man ikke vet helt hvorfor statistikken over dødsbranner er så gledelig, og han tør ikke å håpe at det varer.

Heller ikke avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tør å si hva de positive tallene skyldes.

Det er hun som offentliggjør statistikken, som viser at det ikke har omkommet færre i brann siden 1979. I hele fjor døde 46 personer, i gjennomsnitt de siste tiårene har 65 dødd i branner. Fjorårstallene er også en ny og positiv rekord.

- Røykvarslere og slukningsutstyr hjelper selvsagt, det gjør bedre og mer målrettede inspeksjoner også, sier hun.

Men verken Rygh Pedersen eller Kalheim klarer å bruke tallene til å peke på hva man gjør riktig, og hva som skal til for å få dødsfallene ytterligere ned. Til det blir tallmaterialet for spinkelt.

Frykter eldrebølgen

Brannvernforeningens sjef skulle ønske at han kunne peke på den ene store faktoren, og helst skulle han sett at det var foreningens holdningskampanjer. Men så enkelt er det ikke.

- Slike kampanjer virker i alle fall ikke over natten, sier han.

Og han er redd for tilbakeslag.

- Høsten 2008 gikk vi ut med en pressemelding om at alt gikk bedre. Like etter fikk vi brannene i Urtegata og på Gulskogen ved Drammen. Dermed spratt tallet på døde opp i 84, sier han.

Les også

Innrømmer å ha
fikset på sikringer

Den tiltalte polske statsborgeren erkjenner imidlertid ikke straffskyld. Syv mennesker omkom i brannen.

Dessuten er han redd for at politikken på andre områder kan virke negativt inn på branntallene.

Les også

«Jeg tenkte det var falsk alarm nå igjen»

Seks mennesker døde og 12 ble skadet. Brannen i Urtegata 31 startet i trappeoppgangen og spredte seg raskt i den gamle bygården. Kim Skjelbred (35) har bodd i gården i ti år. Han mistet alt han eide. Men han berget det viktigste – livet .

- Det er politisk ønskelig at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Vi vet at eldre er fire ganger mer utsatt for å dø i branner enn yngre. Når man bor hjemme, begynner å bli glemsk, hører dårlig og er avhengig av rullator, er det mye som øker risikoen, sier han.

Derfor mener Kalheim at nedgangen i dødstallene kan være midlertidig.

- I prisnippet er det boligeiernes ansvar å sørge for brannsikkerhet. Men vi kan ikke vente at skrøpelige eldre klarer det. Derfor må politikerne vurdere om kommunene skal ta mer ansvar. Det er de som vil ha eldre boende hjemme. Da må man også vurdere om brannsikkerhet skal være en del av hjemmeomsorgen. For eksempel ved at hjemmehjelpen passer på å få installert en bedre røykvarsler, komfyrvakt og annet tilpasset utstyr.