Bruken av legemidler i Norge øker kraftig. Salget av antidepressiva har økt med 379 prosent på 20 år, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet.
Økningen skyldes ikke dyrere produkter, men at stadig flere bruker medisiner. I fjor gikk nesten 300.000 nordmenn på medikamenter mot depresjoner. I 2004 var antallet litt under 280.000.
Steinar Madsen, overlege i Legemiddelverket, mener legemiddelindustriens markedsføring påvirker legene. Han viser til USA hvor det i en dom er slått fast at uriktig markedsføring har ført til kunstig høye salgstall av enkelte medikamenter.
- Feilinformasjon fra legemiddelindustrien gir økt medikamentbruk, sier han, og mener det er to grunner til bekymring:
- Hvis legen anbefaler et medikament til pasienter med høy risiko for bivirkning, nettopp fordi han har inntrykk av at risikoen er liten, vil det kunne få farlige konsekvenser for pasienten. For det andre koster økt bruk mye.
I 2007 ble selskapet AstraZeneca nektet å markedsføre sine produkter etter at de hadde brutt bestemmelsene om markedsføring.
- I dette tilfellet var det snakk om at legene skulle bruke deres legemiddel, som var relativt dyrt, eller tilsvarende legemidler som var rimeligere. Hadde leger blitt overtalt til å bruke deres produkt, ville det kostet samfunnet mye penger, sier Madsen.
Forbrukerne betaler bare litt under halvparten av legemiddelutgiftene - staten tar resten. For 15 år siden ble det omsatt legemidler for 6,6 milliarder kroner i Norge. I fjor var beløpet nesten tredoblet, til 18,5 milliarder.
Strengere regler
Norske psykiatere mener de i stor grad er prisgitt private firmaer for å få oppdatert informasjon. Legene krever strengere regelverk for reklame for legemidler. Norsk psykiatrisk forening (NPF) foreslår nå at én prosent av omsetningen på legemiddelmarkedet bør gå til et offentlig fond for nøytral informasjon og forskning.
- Vi mener det er uansvarlig av myndighetene å overlate dette til industrien, sier nestleder i NPF, Ann Færden.
Hun viser til flere eksempler der hun har foreskrevet medisiner som i ettertid har vist seg å ha uforutsette bivirkninger. Det antipsykotiske preparatet Zyprexa ga blant annet vektøkning, uten at dette var varslet fra produsenten.
- Da jeg kontaktet dem, var de ikke interessert. De visste ikke hvorfor vekten økte. Først da den frie forskningen på medikamentet påviste vektøkning, ble det større interesse fra firmaene, sier hun.
Færden frykter psykiatere skriver ut medikamenter til pasienter hvor den kliniske effekten er mindre enn den testede, slik at folk blir stående på medisiner som kanskje ikke hjelper dem, men som gir unødvendige plager.
Hun ønsker en strengere kontroll.
- Det bør bli helt slutt på «lunsj»-møter, og at industrien betaler kursavgifter, reise og opphold på kongresser. Helseforetakene bør pålegges større ansvar i å samle informasjon og ha en bred faglig drøfting om hvilke medisiner som brukes. Industrien kan inviteres til å ta del i diskusjonen, men ikke lede den, sier hun.
Steinar Madsen er enig med NPF i at kontrollen burde skjerpes.
- Uavhengige studier som sammenligner forskjellige legemidler for å vise hvilken som er best, er i samfunnets interesse. Legemiddelindustrien er ikke nøytral – deres oppgave er nettopp å bevise at deres produkter er de beste, sier han.
Helsedepartementet har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Kommentarer