• Nytt liv. De legger legejobb og enebolig på Ski bak seg. Behov for betydelige påkostninger i et tøft hotellmarked skremte vekk mange potensielle kjøpere da Spåtind Høyfjellshotell skulle tvangsselges etter konkursen i 2010. Maj Elin Storeide og Fredrik Lööf tror likevel de har tatt den riktige beslutningen.

    FOTO: Morten Uglum

Fikk 84 rom og dansegulv for to millioner

For prisen av en toroms i Oslo har en norsk lege og en svensk OL-seiler overtatt en fordum storhet i norsk hotellbransje. Nå skal de prøve å lykkes med en hotelltype som har slitt i motbakke.

Minst ti høyfjellshoteller har gått konkurs de siste årene. Ett av dem har vært til salgs i over ett år, før Maj Elin Storeide (43) og Fredrik Lööf (42) fikk tilslaget. De bød to millioner – og fikk det. Med på kjøpet var to små skiheiser, rundt 200 skipar og fullt barskap. Blant mye annet.

- Vi tar en risiko, og vi påtar oss et ansvar. Men vi tror dette skal gå bra. Vi har nemlig lenge hatt en drøm om å kunne gjøre noe slikt, forteller Maj Elin Storeide.

Hun har byttet ut enebolig på Ski og legeklinikk på Nordstrand i Oslo med 84 rom, restaurant,

Les også

Farlig hardt og mye barmarksføre mellom Svarthamar og Gaukelinatten i Ål i Hallingdal i påsken.

Drømmepåske på vidda, bruddpåske i Sør-Norge

Farlig, hardt føre gir mange skader.

bar og dansegulv ved foten av Spåtind i Nordre Land, midt mellom Gudbrandsdalen og Valdres. Sammen med samboeren Fredrik Lööf – med to OL-bronser i seiling for Sverige – har hun tatt over driften av et hotell som hadde sine glansdager på 1960- og 1970-tallet.

- Vi trodde ikke vi skulle få det for to millioner kroner. Men det var så høyt vi kunne gå, forteller de.

Det er bare noen uker siden alt det formelle rundt kjøpet var unnagjort, og paret kunne åpne opp inngangsdøren som hotelleiere. Innenfor er det omtrent slik de forrige eierne forlot det, i oktober 2010, etter å ha gått dundrende konkurs. Resepsjonsområdet kunne ha tatt imot gjester i morgen, men en titt inn på noen av rommene avslører at samboerparet har en oppussingsjobb foran seg.

- Her kan det brukes 30 millioner på å pusse opp. Eller 5 millioner. Vi tror vi skal klare oss med fem, i første omgang, sier de.

Mange røde tall

Dersom ikke det norsk-svenske paret hadde falt for Spåtind, er det usikkert hva som hadde skjedd med hotellet. Det har stått tomt i halvannet år, og illustrert med all tydelighet at tidene har endret seg for landets høyfjellshoteller.

Les også

Norske hoteller sliter
med lønnsomheten

Norske hoteller har aldri før hatt flere gjester. Men bransjen jubler ikke.

Hoteller som en gang satte standarden i norsk hotellbransje, klarte ikke å fornye hverken seg selv eller gjestene. Og økonomien ble bare verre og verre. De havnet i en spiral det var vanskelig å komme ut av.

- Det begynte å gå galt for høyfjellshotellene allerede på midten av 1980-tallet da leilighets- og hytteboomen kom, forteller Olaf Vangstein som nå jobber i analyseselskapet Nordic Hotel Consulting. Han har selv lang erfaring fra høyfjellshoteller etter å ha jobbet på Sanderstølen Høyfjellshotell i to perioder.

- I min første periode der, fra 1977 til 1979, var det helt fullt i påsken og gjestene reserverte for neste påske ett år i forveien. Gjestene hadde god råd og brukte mye under oppholdet. Da jeg kom tilbake i 1987, hadde det endret seg. Gjestene la ikke igjen like mye og kurstrafikken gikk ned. Det siste forsterket seg da Gardermoen kom, sier han.

Sanderstølen Høyfjellshotell gikk, i likhet med Spåtind, konkurs i 2010. De er ikke de eneste. Minst 12–13 høyfjellshoteller er de siste årene gått konkurs, stengt dørene eller er blitt asylmottak eller rehabiliteringssenter. Regnskapene til de som er igjen, er ikke lystig lesning. Tallene fra 2010 viser at 11 av 19 høyfjellshoteller som Aftenposten har sett på, gikk med underskudd.

- Det vil alltid være noen som klarer seg, men jeg tror ikke det er noe håp for høyfjellshoteller. Mange ligger i bakevja, de har lav inntjening og der er ikke penger til oppgradering, mener Vangstein.

Kopierer ikke 70-tallet

Spåtind Høyfjellshotell gikk konkurs med nesten 100 millioner kroner i gjeld. En god del av gjelden – og kravene som konkursboet fikk – var imidlertid knyttet til de forrige eiernes utvikling av et hyttefelt i området og ombygging av en fjellstue i nærheten til leiligheter.

Les også

Stordalen strør
om seg med
hotellstjerner

- Et stort paradoks, mener NHO Reiseliv.

Men hotellet slet også med å tiltrekke seg gjester.

Hotellet har en teknisk verdi på 50 millioner kroner.

"Selv om stedet har nostalgisk sjarm, var markedets respons at stedet har begrenset økonomisk verdi", konkluderte advokat Jens-Petter Nygaard hos advokatfirma Gjermund Kalsnes på Dokka i en redegjørelse til Gjøvik tingrett så sent som 21. mars i år.

Nygaard sto, på vegne av panthaver, for tvangssalget av Spåtind. Opprinnelig var salgstaksten satt til 11,2 millioner kroner. Senere ble den redusert til 6 millioner kroner. Da Maj Elin Storeide og Fredrik Lööf bød 2 millioner kroner, ble det akseptert av panthaver Nordea.

Det er flere tiår siden rommene på Spåtind Høyfjellshotell kunne beskrives som luksuriøse.

Det er flere tiår siden rommene på Spåtind Høyfjellshotell kunne beskrives som luksuriøse.

FOTO: Morten Uglum

 

Storeide og Lööf er fullt klar over at denne delen av hotellbransjen har hatt noen tøffe år. Men de har likevel tro på at de skal få det til. Selv om hun er lege, er ikke Storeide ukjent med å jobbe med turisme og opplevelser. I flere år arbeidet hun for et reiselivsselskap i Hemsedal. Men paret understreker at de ikke har planer om å kopiere fortiden.

- Vi er ikke på jakt etter den tradisjonelle høyfjellshotell-kunden. Målgruppen er de som vil trene, komme seg ut i naturen og bli bedre. Foreløpig legger hun legekarrièren på is, i alle fall det første året, men tar sikte på å ta med seg kunnskapen til fjells: Hun ser for seg at stedet også kan bli et trenings- og behandlingssted for overvektige.

- Det er en gruppe jeg har møtt som lege, men har kunnet gjøre lite for som fastlege. Her har jeg mulighetene.

Målet er å gjenåpne hotellet 16. november, men de innser at det ikke blir med 84 rom. De ser for seg en gradvis oppussing, og i første omgang håper de å ha klar rundt 20 rom. Svømmebassenget legger de inntil videre lokk over, og danserestauranten skal bli treningsrom. Hotellet blir også bolig for paret og deres tre barn.

- Det blir en livsstilsendring. Vi ønsker at barna skal vokse opp i nærheten av naturen. Men vi er realistiske. Det blir mye jobb fremover, sier de.

Til fjells via OL

De første månedene blir det mye som faller på Maj Elin Storeide. Samboer Fredrik Lööf er i gang med forberedelsene til sommer-OL i London. Selv om han trives best på sjøen, var heller han ikke i tvil da muligheten bød seg.

- Jeg håper å dra nytte av kontaktnettet mitt i idretten og få et visst volum av gjester derfra, sier han. – Men det beste jeg kan gjøre nå, er å lykkes i OL. Men etter OL skal jeg gi 200 prosent her på Spåtind.

Det er slikt som er musikk i ørene for Erik Bråten. Han har vært teknisk leder ved hotellet i en årrekke og etter konkursen har han på vegne av panthaveren hatt jobben med å se til hotellet. Han forteller at han har hatt ni visninger siden konkursen. Det er bare én mulig kjøper han har hatt troen på – de som til slutt fikk kjøpt det.

- Alle de andre var folk som skulle sitte i Oslo og Gjøvik og drive hotellet. Det går ikke. Du må bo og leve her. Maj Elin og Fredrik har de tankene jeg hadde håpet nye eiere ville ha.

arnfinn.mauren@aftenposten.no

Les også

Oppland sliter

  • Norske hoteller hadde i fjor en økning i antall gjestedøgn på 4,4 prosent. Det var økning både blant norske og blant utenlandske gjester.
  • Tre fylker har ikke tatt del i veksten. Hotellene i Hedmark hadde en nedgang på 8,3 prosent, Oppland minus 6,5 prosent og Telemark minus 9,9 prosent.
  • De siste par tiårene har gjestene spesielt sviktet hotellene i Oppland. På midten av 1990-tallet hadde fylket ca. 15 prosent av all hotelltrafikk i landet. I fjor var andelen redusert til 7,4 prosent.
  • Siden 1996 har 40 hoteller – mange av dem høyfjellshoteller – forsvunnet fra markedet i Oppland.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Flere bilder

Det er svært god plass i spisesalen. Håper at stolene begynner å fylles igjen mot slutten av året.

Det er svært god plass i spisesalen. Håper at stolene begynner å fylles igjen mot slutten av året. FOTO: Morten Uglum

Her spilte orkester til dans hver kveld i påskene på 60- og 70-tallet. Nå skal treningsapparater inn, forteller Maj Elin Storeide.

Her spilte orkester til dans hver kveld i påskene på 60- og 70-tallet. Nå skal treningsapparater inn, forteller Maj Elin Storeide. FOTO: Morten Uglum

Siste nytt