Finsk sikkerhetspoliti arbeidet tett med norsk politi før krigen, det tyske Gestapo under krigen og igjen med norsk overvåkingspoliti etter krigen. Finner var med på å torturere norske fanger i Gestapo-avhør.
Brutalt. NRK-journalist og forfatter Morten Jentoft bekrefter opplysningene i den finske historiker Elina Sanas bok "De utleverte" om at finsk sikkerhetspoliti deltok i avhør av nordmenn som var mistenkt for å samarbeide med Sovjetunionen. Finnene mishandlet også de norske fangene, viser dokumenter som Jentoft har fått adgang til i KGBs arkiver i Murmansk og også har fått studere deler av det finske sikkerhetspolitiets arkiver.- Det finske overvåkingspolitiet, SUPO, var helt sentralt i anslagene mot og opprullingen av partisangruppene i Sør-Varanger i perioden 1941 til 1943, sier Jentoft, som nå arbeider med en ny bok om hvordan mennesker i grenselandet i nord kom i klemme av storpolitikken.- Riktignok klarte ikke Gestapo med norsk og finsk politis hjelp å avsløre alle partisaner, men mange ble tatt.Den mest kjente av disse var Osvald Harjo, som ble arrestert av tyskerne i august 1942, forhørt med tortur, men klarte med hjelp av en norsk politimann å flykte i oktober samme år. Finske politimenn var med i avhørene og torturerte Harjo, viser avhørsprotokoller og en egenerklæring som Harjo skrev etter avhør av det sovjetiske sikkerhetspoliti, som den gang kaltes NKVD.Morten Jentoft fikk under sitt arbeid med boken om Kola-nordmennene ("De som dro østover") se Harjos avhørsprotokoll i arkiver i Murmansk. Her beskriver Harjo selv hvilken behandling han fikk, uten at det hjalp ham særlig på sovjetisk side. NKVD behandlet ham på lik måte, og han fikk senere en dom på 15 år i fangeleir. Først i 1955 slapp han ut etter at statsminister Einar Gerhardsen hadde tatt opp hans sak. Harjo skrev senere boken "Moskva kjenner ingen tårer". Men Jentoft har langt flere opplysninger enn dem som står i boken (se egen faksimile).
Gammelt samarbeid
- Det er viktig å ha klart for seg at det finske sikkerhetspolitiet var svært aktivt også i mellomkrigstiden i Finnmark, sier Jentoft. En av de finske politimennene som var med på å torturere Harjo, dro rundt i Pasvik og kartla personer og aktivitet mot slutten av 30-tallet. Det har jeg fått bekreftet av folk jeg har intervjuet i området. Han het Albin Heiska, sier forfatteren. De andre er navngitt som Arvo Nousianen og Hillarainen.En av årsakene til den intense aktiviteten, var at finnene, som den gang hadde en landkorridor nord til Ishavet (Petsamo-området) ville ha oversikt over hva som foregikk i grenseområdet. Det var sterke spenninger i Petsamo, som ble tildelt Finland i 1920 og var finsk til 1944.Under Vinterkrigen (1939- 1940) dro den fremtredende norske politimann Jonas Lie til Kirkenes og tok kontroll over den norske overvåkingen i området. Da ble samarbeidet med finnene utvidet. Lie laget et arkiv over flere hundre nordmenn, og dette arkivet ble senere overlatt til Gestapo. Jonas Lie ble selv senere politiminister i Quislings regjering, og ledet tvangsevakueringen av Finnmark høsten 1944.- Arkivet ble gitt til det norske overvåkingspolitiet etter krigen, sier Jentoft, som gjennom sitt arbeid også har fått vite at det finske sikkerhetspolitiet fortsatte sitt samarbeid med Norge etter fredsslutningen. Noen av finnene som hadde vært i Norge før krigen og samarbeidet med Gestapo, jobbet videre med Norge, sier han.Ingen ble trukket for retten for å ha torturert norske borgere, og årsaken må ligge i at man på grunn av den kalde krigen ønsket minst mulig blest om samarbeidet, sier Morten Jentoft.
