Fire år på asylmottak, tross 
oppholdstillatelse

På hvite danseskøyter får Naomi vinger. Hun flyr over isen, gjennom snøen, men ikke ut av asylmottakets lekegrind. I motsetning til vennene i barnehagen har hun hele livet, siden hun ble født for seks år siden, bodd på asylmottaket i Kongsvinger.

Hun og moren, Tina Jane (26) fra Nigeria, fikk for fire år siden innvilget oppholdstillatelse som ikke gir grunnlag for familiegjenforening eller bosettingstillatelse. Begrensningene kan først oppheves når morens identitet er tilfredsstillende dokumentert, ifølge vedtaket.

Snakket ikke

- Jeg er forvirret og trett. Naomi begynte ikke å snakke før hun begynte i barnehagen for over to år siden, sier Tina Jane, som ikke vil ha etternavnet i avisen.

- Nå stiller Naomi mange spørsmål som jeg ignorerer, fordi jeg ikke har svar. Hun spør hva slags sted dette er, hvorfor folk flytter inn og ut, hvorfor jeg ikke har penger til bursdagsgaver.

Det kan se ut til at det er lettere å få opphold i Norge enn å bli bosatt i en norsk kommune når ID ikke er dokumentert.

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at siden 2008 har 2030 personer fått begrensede tillatelser som ikke gir grunnlag for bosetting. Mange av dem er barn.

336 barn

Ved utgangen av januar i år bodde 785 personer i mottak med slike vedtak – 449 voksne, hvorav 284 med forsørgeransvar, og 336 barn. De får ikke integreringstilskudd fra Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD), og bosettes derfor heller ikke av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

UDI opplyser at ukjent identitet er en av hovedårsakene til at asylsøkere får opphold, uten rett til å bli bosatt.

Tillatelsen kan fornyes. Tidsbegrenset opphold gis også til unge mellom 16 og 18 uten kjente omsorgspersoner, men de må returnere til hjemlandet etter fylte 18 år.

Økende trend

Tallene fra UDI viser at antall tidsbegrensende tillatelser har økt de siste årene.

Dette bekymrer UDI så mye at det har bedt Justisdepartementet om å innføre ny praksis fordi dette forlenger ventetiden i mottak, og at det virker belastende på den psykiske helsen. Særlig er UDI opptatt av at det rammer sårbare grupper som barnefamilier, alvorlige syke, enslige kvinner og enslige mindreårige. Gjennomsnittlig botid for dem som nå bor på mottak med begrensede tillatelser, er 3,3 år.

UDI fastslår at asylsøkerne ikke alltid kan lastes for at de ikke greier å skaffe pass eller annen id.

Uverdig

Også Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev til Justisdepartementet konstatert at en økende andel asylsøkere med tidsbegrenset opphold hindrer rask bosetting fra mottak.

– Vi sitter fast her på asylmottaket, sier nigerianske Tina Jane. Datteren Naomi er født i Kongsvinger.

FOTO: MONICA STRØMDAHL

- Regjeringen må ordne opp. Dette er en uverdig situasjon for de det gjelder, sier Anne Cathrine Seland, organisasjonssjef i Norsk Folkehjelp.

Når det gjelder Naomi og Tina Janes tilfelle, forstår ikke Seland hvorfor det er så vanskelig å finne midlertidige løsninger.

- Har det så mye å si for Regjeringen om disse personene bor på mottak eller i en kommune?

Nytt håp

I asylmottaket på Kongsvinger forsøker Tina Jane å gjøre hverdagene så hverdagslige som mulig for seg og datteren, mens de deler leilighet med en annen asylsøkerfamilie.

Som så mange andre asylsøkere kom hun til Norge uten ID-papirer. Hun skaffet seg så pass fra Nigeria, men det viste seg å være falskt.

Ifølge en tingrettsdom er hun selv ikke skyld i det. Igjen har hun skaffet nytt pass – og nytt håp for permanent opphold.

Statssekretær: Kjent med negative konsekvenser

- Ordningen med begrensede tillatelser har hatt god effekt i den forstand at ca. halvparten legger frem identitetsdokumenter i fornyelsesomgangen, sier statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet.

- Jeg er imidlertid også kjent med de negative konsekvensene av manglende bosetting. Det kan derfor være grunn til å se nærmere på om det er mulig å dempe de negative konsekvensene av bruken av begrensede tillatelser.

Han sier at dette var bakgrunnen for at Justisdepartementet i juli 2011 ba Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), som har det overordnede ansvaret for kommunebosetting, vurdere å endre dagens praksis for bosetting av personer med begrenset tillatelse.

- Vi ga også uttrykk for at vi ikke vil ha innvendinger mot at personer med en begrenset tillatelse tas inn i målgruppen for introduksjonsprogrammet. Vi er for øvrig i dialog med BLD om ulike problemstillinger som gjelder denne gruppen, sier statssekretær Lønseth.