Fire radikale nye grep for velferdsordningene

Bjarne Håkon Hanssen ønsker bred offentlig debatt om ulike velferdsordninger. Derfor går han nå ut med tanker om konkrete endringer. Han understreker at han ikke vet om han til syvende og sist kommer til å foreslå disse.

1. Uføre kan jobbe så mye de vil - uten å miste trygden.

Svært mange uføre ønsker å jobbe - litt eller mye. I dag blir uføretrygden revurdert, dersom man jobber og tjener mer enn cirka 60 000 kroner i året. Det finnes ulike forsøk der man kan ta med uføretrygden til en arbeidsgiver - få jobb og bruke trygden som lønnstilskudd. Felles for alle disse er imidlertid at de er tidsbegrensede. - Vi vurderer nå å bruke trygd som lønnstilskudd mye mer offensivt enn i dag. I prinsippet skal hele trygden kunne brukes som et varig lønnstilskudd. Det skal forhindre at uføre frykter de mister trygderettigheter, hvis de jobber. Det skal også bidra til at arbeidsgivere ikke vegrer seg for å ansette uføre, fordi lønnstilskuddet plutselig kan forsvinne, sier Hanssen. Lønnen som gis, skal være ordinær lønn. Arbeidsgiveren betaler mellomlegget mellom trygd og lønn.- Poenget er at det skal lønne seg å jobbe. Hanssen innrømmer at ordningen kan ha negative sider. Det vil bli lønnsomt for en arbeidsgiver å få en ansatt over på uføretrygd - for deretter å ansette den samme med trygden som lønnstilskudd. Statens utgifter til uførestønad blir ikke redusert, men Hanssen påpeker at en slik reform vil medføre en stor gevinst for den enkelte og at samfunnet får økt verdiskaping som resultat.- Men ingen uføre skal tvinges ut i jobb, sier han.

2. Fire stønader blir til én - ulik for hver bruker

Hanssen vurderer også å innføre én ny stønadsordning for folk som har vært i jobb og opparbeidet seg andre trygderettigheter enn uføretrygd (attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og dagpenger). Alle disse ordningene har én ting felles, de sikrer mottakerne cirka 66 prosent av tidligere lønn utbetalt.- Vi vurderer å lage én ordning ut av alt dette, med samme inntektssikring, men med skreddersydd tilbud ut i fra hva slags behov brukeren har. I dag gis det et tilbud ut i fra hva slags ordning man går på, sier han.Dagens stønader gis for ulike perioder. Hanssen sier det også vil bli en tidsbegrensing på en eventuell ny stønad.

3. Velferdskontrakt erstatter sosialhjelp

De som ikke har noen opparbeidede rettigheter, mottar sosialhjelp. I Soria Moria-erklæringen lover Regjeringen å innføre velferdskontrakter for flest mulig i denne gruppen. Hanssen letter litt på sløret om hvordan disse kan utformes.- Vi kikker på ordningen som gjelder i introduksjonsprogrammet for flyktninger, opplyser han. Dette har som mål å få flyktninger raskt over i arbeid eller utdanning. De forplikter seg kanskje til et toårs program hvor de får arbeidspraksis og språkopplæring - mot en inntekt på cirka 120 000 kroner. Unge under 25 år mottar to tredeler av denne summen. - Vi har ikke låst oss til en slik sum, sier han og legger til at de som er med på dette programmet, må møte opp fra morgen til ettermiddag. Velferdskontraktene skal være individuelt tilpasset. En rusmisbruker kan få behandling, en innvandrer norskopplæring, andre kan få arbeidspraksis og noen kan få utdanning. Hanssen har tidligere uttalt at han ikke vil være nådig mot dem som sier nei til et slikt tilbud. Hva de eventuelt kan regne med i sosialhjelp, blir mindre enn de som tegner kontrakt. Ut over det vil han ikke være konkret.- Så langt har vi ikke kommet i drøftelsene.- Er ikke faren stor for at ungdom som velger et "vanlig utdanningsløp", vil se at det lønner seg å få velferdskontrakt i stedet for å ta opp studielån?- Jo, alle slike typer av problemstillinger ligger på bordet, sier.

4. Raskere vei fra lang sykemelding til hjelp

Det fjerde grepet Hanssen og hans stab nå vurderer, er hvordan langtidssykmeldte raskere kan få hjelp til å komme tilbake i jobb.- Via arbeidet med avtalen om et inkluderende arbeidsliv, blir de sykmeldte fulgt opp bedre enn før. Likevel tror vi at det går an å gjøre den jobben enda bedre.Nye tall viser at bare 17 prosent av de som har vært sykmeldt ett helt år, går tilbake til jobb, sier han.- Hvis behovet for attføring kunne bli avklart på et tidligere tidspunkt, ville vi slippe å tape utrolig mye tid, sier han. Han avviser imidlertid at han vil røre sykemeldingsperioden.