- Det har det vært en lang og kald vår, men nå er flåttsesongen godt i gang. De siste årene har det blitt betydelig mer flått, sier Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttets avdeling for skadedyrkontroll.
Mye elg og rådyr
Den viktigste årsaken til økningen i flåttbestanden er ifølge Ottesen de store elg- og rådyrstammene. Voksne flått fester seg bare på store pattedyr. Spesielt rådyr er et ettertraktet byttedyr. Etter en ukes tid er flåtten fullsugd av blod og slipper seg til bakken der de legger en haug av inntil 3000 egg.
- Rådyrstammene og elgstammene har vokst over all proporsjon, noe som har med forvaltning av disse stammene å gjøre. I tillegg har vekstsesongen for flåtten blitt lengre, noe som blant annet har ført til at de trekker inn i landet og lenger nordover, sier Ottesen.
Flere blir alvorlig syke
Flåttens vekstsesong starter når temperaturen er over fem grader, og varer fra april til oktober. Den blodsugende midden liker seg spesielt godt på begge sider av ytre Oslofjord, og kystområder av Telemark og Agderfylkene og vestlandet. I disse områdene har Folkehelseinstituttet registrert flest tilfeller av sykdommen borreliose, spesielt i Vest-Agder.
- Flåttbitt kan føre til infeksjonssykdommen borreliose, som kan være svært alvorlig. De siste ti årene har det vært en økning av antall personer som har blitt alvorlig syke, sier Ottesen.
Ingen nøyaktig oversikt
I 1996 ble det innrapportert 121 tilfeller av borreliose, og i fjor var antallet oppe i 268. Så langt i år har 27 personer fått infeksjonssykdommen, som blant annet kan føre til betennelser i ledd og nerver. Bare de alvorlige tilfellene av sykdommen er rapporteringspliktig til Folkehelseinstituttet. Derfor finnes det ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som blir smittet her i landet.
- Ikke alle som blir smittet av bakterier blir alvorlig syke. Rundt ti prosent får borreliose, sier Ottesen, som presiserer at sjansen for å bli smittet i utgangspunktet er svært liten.
