Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Flere ble fattige med Bondevik

Fattigdommen er fortsatt i vekst, fremgår det av nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Økningen er særlig merkbar blant barnerike innvandrerfamilier og unge aleneboere.

For å regnes som fattig, må inntekten ligge under fattigdomsgrensen tre år på rad. Lav inntekt ett enkelt år kan skyldes tilfeldige svingninger.Statistisk sentralbyrå har nå kommet med tall for treårsperioden 2001-03. De viser at det er blitt flere fattige siden treårsperioden som sluttet i 2002 - og dermed under regjeringen Bondevik.Selv bruker ikke Statistisk sentralbyrå uttrykket "fattige", men "personer med vedvarende lavinntekt". Denne gruppen utgjorde 2,4 prosent av befolkningen i perioden 2001-03 - eller ca. 109 000 personer. I dette tallet er studenter unntatt. Hvis studentene tas med, blir andelen på 2,9 prosent.I perioden 2000-02 var andelen fattige adskillig lavere, på 2,1 prosent. I 1998-2000 lå den helt nede på 1,7 prosent - igjen med studenter unntatt.Tallene viser at økningen blant annet skyldes vekst i fattige familier med minst tre barn. Som forklaring på dette henviser Statistisk sentralbyrå til voksende arbeidsledighet hos barnefamilier med ikke-vestlig bakgrunn. Byrået nevner også at barnetrygden ikke er blitt øket i takt med pris-stigningen de senere år.En annen gruppe som har fått flere fattige, er yngre mennesker som bor alene. Dette dreier seg altså om andre enn studenter.Det er også en reduksjon av antall fattige i to grupper: personer som mottar bostøtte og personer som lever på sosialhjelp. Andelen fattige i disse gruppene ligger likevel over tallene for treårsperioden 1999-2001.

Definisjonsspørsmål.

Fattigdomstallene bygger på den definisjon av fattigdommen Bondevik-regjeringen selv benyttet, og som anvendes av organisasjonen OECD.SV har tatt til orde for en annen og romsligere fattigdomsdefinisjon, som benyttes av EU. Med denne definisjonen vil rundt 250 000 flere måtte regnes som fattige.Det pussige er imidlertid at hvis vi legger SVs definisjon til grunn, blir utviklingstrenden den stikk motsatte: da er det en nedgang i andelen fattige fra 2000-02 til 2001-03. En viktig grunn til dette er at færre alders- og uførepensjonister etter hvert faller under inntektsgrensen.Hvis man bygger på SVs definisjon, blir det altså ikke riktig å hevde at fattigdommen har økt under regjeringen Bondevik.

Les også

Siste fra seksjon

En person eller familie regnes som fattig hvis den tre år på rad har hatt inntekt under en gitt grense.Bondevik-regjeringen fastsatte, i tråd med organisasjonen OECD, denne grensen som 50 prosent av medianinntekten. SV ønsker å bruke EUs mer romslige definisjon, på 60 prosent av medianinntekten.Medianinntekten beregnes slik at halvparten av befolkningen tjener mer, halvparten mindre. Likevel har OECD og EU greid å regne seg frem til forskjellig medianinntekt for Norge, noe som igjen påvirker fattigdomsgrensene.For perioden 2001-2003 må en enslig person, for å være fattig, ifølge Bondevik-regjeringen ha tjent mindre enn 88 000 kr. år. Etter SVs syn må vedkommende ha tjent mindre enn 126 000 kr. årlig.De nye tallene for 2001-03 tilsier, ut fra Bondevik-regjeringens definisjon, at det var 109 000 fattige i Norge - når studenter er unntatt. Ut fra SVs definisjon var det ca. 360 000 fattige, igjen med studenter unntatt.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger