Les også
Hæren frykter at resten av Forsvaret vil bli skadelidende mens en eller flere flyplasser bygges helt om, for å huse de nye jagerflyene av typen JSF/F-35. Utgiftene til å flytte dagens rullebaner i Bodø og/eller på Ørland, og en lang rekke tekniske installasjoner, kan gi nye år med mangel på mannskap og uforsvarlig lite trening av soldatene.
I går kom rapporten som forteller at de nye jagerflyene med stor sannsynlighet vil holde til i Bodø og på Ørland utenfor Trondheim. Så store er fordelene som fremheves ved å ha én del av jagerflyene nær Nordområdene, og én del der NATO i dag driver omfattende flytrening, at en baseløsningen som Regjeringen gikk inn for i 2007 viskes ut av historien.
Ca. 10 milliarder
Rapporten sier riktignok at aktiviteten i det norske kampflyvåpenet ikke er større enn at én base fremstår fornuftig. Det er heller ikke militært sett nødvendig med to baser. Legges basen til Ørland vil det koste 5,7 mrd. kroner i forberedelser, en knapp femtedel av årets forsvarsbudsjett.
Men minusene er så mange at rapporten konkluderer med følgende, om fly både i Bodø og på Ørland:
«Løsningen vurderes som meget godt egnet for både styrkeproduksjon (oppbygging av militær kapasitet) og operasjoner (øving og reelle oppdrag). Ørland og Bodø utfyller hverandre gjensidig på begge disse områdene, og skaper totalt sett en meget god løsning.»
En delt løsning er beregnet til å koste 9,9 mrd. kroner.
Riktig å gjøre det nå
På spørsmål om hvordan Forsvaret skal håndtere hverdagen, med trening og øvelser, med tanke på de enorme utgiftene som løper til nye fly og marinefartøyer, forklarer Faremo at utgiftene vil bli fordelt over mange år.
– Vi har en lang tidshorisont for dette, sier hun.
– Hva kan du si til Hæren, som frykter for ressurser til trening og øvelser?
– Vi har fått lagt om Hæren til en innsatshær. For øvrig deler jeg forsvarssjefens vurdering av at hvis vi skulle velge et tidspunkt for å gjøre store endringer i Forsvaret, som krever et lavere nivå for en periode, er tiden inne nå. Norge er inne i en fredstid, sier Faremo.
Hun konstaterer at jagerflykjøpet er det største prosjektet i Forsvarets historie.
Vil ha 56
Det blir ikke mindre av at det planlegges for 56 JSF/F-35 jagerfly, ikke 48, et antall som nå i et par år har vært omtalt som mest sannsynlig.
Statssekretær Espen Barth Eide påpeker også, i morgendagens nummer av Befalets fellesorganisasjons Offisersbladet, at behovet er 56 fly.
Rapporten legger ikke et øyeblikk skjul på at støyen fra de nye jagerflyene er massivt mye kraftigere enn dagens F-16. Om det ikke var aktuelt å flytte flystripen i Bodø måtte 1250 boliger i byen vært tvangssolgt, og ytterligere 1400 etterisolert. Da ville byen vært uaktuell som kampflyby.
Nuller ut støy?
Flyttingen av rullebanen utligner ifølge rapporten nesten fullstendig den ekstra støybelastningen fra JSF/F-35. Beregningen er gjort ved at støymålinger fra USA er tilpasset norske geografiske forhold, hos SINTEF. Avgjørelsen om hvor de nye kampflyene skal holde hus tas i høst, ca. ti år før det første flyet lander i Norge.
Evenes, som hittil har vært regnet som et tredje mulig alternativ, nærmest torpederes i rapporten. Den har betydelige ulemper, for lite rom å fly i, og den kolliderer med samiske interesser. Fraflytting teller også negativt, og frykten for å miste viktige ansatte om kampflyene plasseres her er stor.
Faremo bekreftet i går at selve utviklingen av kampflyene i USA kan bli 13–19 måneder forsinket. Og at Lockheed Martin varsler at kostnadene kan øke. Men til tross for at mange i det norske kampflymiljøet tviler på at det vil lande noen nye fly her før i 2020-2022, tviholder Faremo på at flyene skal fases inn mellom 2016–2020.
Med delt løsning får Luftforsvaret det som de vil. Som Aftenposten fortalte i oktober i fjor går Luftforsvaret selv inn for delt løsning.
I Bodø er to F-16-kampfly klare, døgner rundt, hele året, for å ta oppdrag for NATO. Også NATO har ansvaret for å følge luftrommet over Norge. Som oftest handler det om å identifisere russiske fly som dukker opp utenfor norskekysten.
