Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Rødnebbternen er en hissigpropp på langtur. I løpet av livet tilbakelegger den lille fuglen gjerne 2,4 millioner kilometer.

    FOTO: LARS GEJL/SCANPIX

Flyr fra pol til pol

Den angriper med halsbrekkende stup og er en svært dyktig flyver. Rødnebbternen flytter lengst fra vinterkulden, og er mest i dagslys.

Forskere fra Island, Grønland, Canada og Storbritannia har plassert mikroskopiske dataloggere på rødnebbterner nord på Grønland og Island, og fulgt dem gjennom et helt år fra Arktis til Antarktis og tilbake.

–Ikke bare flyr de til andre siden av kloden. Flytteruten blir et enormt åttetall, og samlet distanse i løpet av et år er minst 70900 kilometer, sier sjefforsker Ævar Petersen ved Islandsk naturhistoriske institutt. Ved hjelp av vanlig ringmerking, visste de fra før at fuglene fløy ca.20000 km, også det var så godt som verdensrekord.

Rødnebbterner hekker langs hele norskekysten, og helt til nordspissen av Svalbard. Den er lett å kjenne igjen på sin kalott på hodet. Den er også kjent for å forsvare sitt reir med ilter hakking i hodet på mennesker som måtte våge å nærme seg.

Den nye kunnskapen om fuglens enorme flyttevei, kommer på grunn av helt ny forskningsteknologi. Britiske antarktisforskere har utviklet dataloggere som veier kun 1,4gram. Den måler lysintensitet kontinuerlig, samt om fuglen er i ro eller i bevegelse og om det er saltvann i nærheten.

–Når vi så fanger fuglen igjen, kan vi hente ut en logg der vi med stor nøyaktighet kan bestemme fuglens posisjon hver dag. Vi ser også om den har ligget i ro eller vært på vingene, sier Petersen.

Det var fullstendig nytt for verdens ornitologer at rødnebbternen har flere sentrale møteplasser langt til havs. Der samles de til korte spisepauser under flyttingen. Fuglene kommer fra nordområdene i Norge, Island og Grønland og flyr enten langs Nord-Amerikas eller Europas kyst før de møtes midt ute i Atlanterhavet ved ekvator. Herfra følger noen fugler kysten av Sør-Amerika til Antarktis, mens andre følger kysten av Afrika. Og så møtes de i Weddelhavet.

Flyr i åttetall

Når forskerne plotter fuglenes bevegelse inn på kart sitter de igjen med et stort åttetall. Dette ble nylig publisert internasjonalt og har skapt mye oppmerksomhet blant verdens ornitologer.

–Dette er kjempespennende forskning. At en så liten og lett fugl tilbakelegger slike enorme avstander er nesten ikke til å tro, sier ornitolog Tomas Aarvak i Norsk Ornitologisk Forening. Han synes opplysningen om at fuglene flyr i store sirkler og møtes langt ute i havet er spesielt interessant. Med de gamle teknikkene med ringmerking, fikk en ikke vite om slike nøkkelområder, og man trodde at de fløy rake veien mellom nord og sør.

Aarvak påpeker at rødnebbterne sannsynlig er den arten som får mest dagslys, siden den vandrer fra midnattssol i nord, via ekvator til midnattssol i sør.

Trofast hvert år

I Kvænangsbotn i Troms har hobbyornitolog Dag Gjerstad fulgt rødnebbterner og andre sjøfugler i mange år. Han er svært imponert over maratonflyveren.

–Hvert år kommer rødnebbternen tilbake til Kvænangen den 18.mai. Dette har jeg observert de siste 20 årene. Ingen andre trekkfugler er mer presis, sier han. Gjerstad er også imponert over fuglens innsats for å oppdra sine barn.

–Den forsvarer sitt reir og avkom med stor intensitet. Ternen prøver å jage bort predatorer som svartbak, stormåse, mink og oter.

–Det som er beklagelig er at antallet rødnebbterner, på lik linje med de fleste sjøfugler, er i tilbakegang globalt. Vi som liker denne hissigproppen håper selvsagt at utviklingen snur, slik at det blir enda mer liv langs strendene, sier Dag Gjerstad.

Les også

Siste fra seksjon

Hekker langs hele norskekysten fra Oslofjorden og nordover, også på Svalbard hekker denne sjøfuglen. Spiser småfisk og krepsdyr. Når det er vinter i nord spiser den store mengder krill i Weddelhavet i Antarktis. Kan bli 30 år, og tilbakelegger dermed 2,4millioner kilometer, tilsvarende tre ganger tur-retur Månen. Blir 33–35 centimeter lang og veier 100–125 gram. Gråhvit fjærdrakt og kjennes igjen på den svarte hetten.

Relaterte bilder

KLIKK FOR STØRRE GRAFIKK

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger