Født én dag for sent for barnehagegaranti

Den ene ammer allerede aktivt - og sovner i morens armkrok. Den andre gulper fostervann. - Helt normalt, sier en passerende jordmor til de førstegangsfødende foreldrene som ikke helt vet hvor normalt det er med slik gulping. Ingen av de to nyfødte pikebarna vet at forspranget den ene av dem har, kan bli avgjørende for hvor lenge hun må vente på en barnehageplass. Tilfeldigheter avgjør i disse dager hvem som får lovfestet rett til barnehageplass neste år - og hvem som ikke får det. Andra Björk Jonsdottir og Olav Hoemsnes kan være glade for at Andra fødte søndag kveld - rundt to og en halv time før midnatt. Det sikrer dem en lovfestet rett til barnehageplass neste år. Fullt så mye flaks hadde ikke ekteparet Kathrine Tviberg Sandstad og Ola Sandstad. Deres Emma kom til verden tidlig mandag kveld - for sent til å få den samme retten.

31. august deadline

Årsaken til at det sjelden har vært surere å få et barn noen timer eller dager "for sent", er at Odelstinget i vår vedtok at småbarnsforeldre heretter skal få en lovfestet rett til barneplass - med følgende presisering: "Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august . . . " Lovendringen trer i kraft neste år.

Familieplanlegging før advent

I praksis betyr det at barn født innen utgangen av august i år, er sikret lovfestet rett til plass neste høst, mens septemberbarn ikke er sikret plass før de er ett år og elleve måneder. - Vi risikerer en vanskeligere kamp for barnehageplass, sier Emmas pappa, Ola Sandstad, som likevel mener forslaget om en lovfestet rett er et fremskritt. Både han og Kathrine hadde imidlertid helst sett at alle barn ble lovet plass som ettåringer. - Men dette er kanskje et først skritt, undrer de. Begge mødrene vi møter på Ullevål sykehus hadde termin i perioden 22.- 25. august. Og begge familiene har tenkt å søke om barnehageplass i Sagene bydel i Oslo fra og med neste høst. Men Emmas første skrik kom for sent til at Regjeringen vil gi henne en lovfestet rett til plassen.

Håper å innfri løftet

Oslo-byråd Torger Ødegaard hadde drøyt 2200 plasser for lite etter årets hovedopptak. Han sier det er urealistisk å klare mer neste år enn å innfri Regjeringens løfte. Høstbarna levnes lite håp om plass. Han tør ikke strekke seg lenger enn å si at han "håper å greie å innfri" løftet om lovfestet rett til plass for Andra og Olavs nyfødte datter - og alle andre som er født innen fristen. - Men jeg garanterer ikke noe, sier han. Folketallet i hovedstaden vokser stadig. Antall fødte i Oslo så langt i år er høyere enn prognosene skulle tilsi.Ødegaard er i ferd med å utarbeide forskrifter til den nye loven og vil der foreslå at Oslo-barn vil få lovfestet rett til plass i byen - ikke i bydelen.- De fleste har jo plass enten i bydelen eller i nærheten av der de bor i dag. De kommer til å bli situasjonen videre. Men ikke allevil kunne få tilbud i egen bydel, sier han.

Høstbarn

På landsbasis ble det i fjor født ca. 18 500 barn i løpet av september, oktober, november og desember. Hvilken kommune de bor i, vil avgjøre hvor mange av årets høstbarn som må vente bortimot to år på barnehageplass. - De alle fleste kommunene vil både ha plass til høstbarna og de andre. De har full dekning, sier Bård Vegar Solhjell (SV), som mener at datoen 1. september i mange kommuner vil utgjøre en teoretisk forskjell som ikke får særlig praktisk betydning. Men har lar det likevel skinne igjennom at fødselsdatoen for Oslo-barn vil kunne være avgjørende.- Men i dag har ingen rett til plass. Det er første gang foreldrene får en slik lovfestet rett. For de aller fleste vil sannsynligvis virkeligheten blir bedre enn rettigheten, sier han. Solhjell presiserer at nesten alle barna vil få plass før minimumsretten blir oppfylt: plass innen de er ett år og elleve måneder.

Barnehageåret

Solhjell mener saken kan speilvendes: - Noen vil være så heldige at de får retten oppfylt allerede når de fyller ett år, selv om retten er knyttet til barnehageåret og ikke barnets alder, påpeker han. Kunnskapsministeren forklarer at det var naturlig å knytte retten til barnehageåret, siden mange barnehagebarn går over i skolen i august. Av samme grunn har de fleste kommuner et hovedopptak om våren. Dersom man skulle gi en lovfestet rett til plass når barnet fyller ett år, ville man måtte ha en overkapasitet på barnehageplasser. Solhjell understreker at Regjeringens målsetting er å styrke den vedtatte rettigheten. Han spår en debatt om flere opptak i løpet av året og en debatt om hvorvidt man kan få lovfestet rett til plass f.eks. i en bydel- og ikke bare innenfor kommunen som helhet, slik loven nå er.- Det er helt naturlig at vi får en diskusjon om dette. Men i dag er altså situasjonen at foreldrene ikke har noen rett til plass. Vi innfører en rettighet. Innfris ikke den, kan foreldrene klage - i siste instans i en rettssal.

Press på kommuner

Solhjell spår at loven vil føre til et det legges et betydelig press på kommunene. - Jeg tror ingen kommuner ønsker en slik situasjon der misfornøyde foreldre går til domstolen. Det er riset bak speilet. Men på spørsmål om hva slags sanksjoner kommunene kan bli utsatt for, og hvilken gevinst foreldrene som vinner slike saker får, har han ikke noe konkret svar.- Det må vi i så fall ta stilling til, sier statsråden som mener å vite at Bergen, Bærum, Sandnes og Ålesund - som har slitt med å få full dekning - sier de tror de vil klare å innfri garantien i 2009.