En av dem ringte Bergens Tidende som filmet den smørblide gravemaskinsjåføren i aksjon. Pappa Vegard Skogheim holdt et våkent øye med den presise graveoperasjonen foran huset deres i Fresvik - en vakker bygd i Sogn og Fjordane.

- Du var ikke nervøs, da, spør vi faren som plukker opp mobilen i en matpause fra hjortejakta i fjellterrenget som omringer bygden på tre sider.

- Nei, det gikk nå bra - jeg hadde jo på han sikkerhetbelte!

-Tja, det er jo et par andre ting som kunne gått galt - han kunne for eksempel mistet kontrollen og rast av gårde?

- Nei, nei, det er ingen fare, jeg kjenner han jo.

- Er din kone like rolig på det?

- Nei, det er hun ikke. Men vi gjør det som oftest når hun ikke er der, det er veldig viktig å begynne tidlig, forklarer Skogheim tålmodig innimellom gumlingen på brødskiven.

Som far og bestefar

William, som også har en bestefar som er gravemaskinkjører, har vært med faren i gravemaskinen siden han var bleieunge. Der har han sittet på fanget og fulgt med i bevegelsene. Og i våres ville han helst kjøre selv. Det har han gjort regelmessig siden.

- Hva skal du gjøre nå han blir for eksempel syv år og vil ha nye utfordringer?

- Da får jeg kjøpe en større gravemaskin, det er ikke verre enn det, sier far.

Og William? Han er på besøk hos bestemor, der han pludrer rundt med en av sine mange lekegravemaskiner. Dem har han så mange av at det ikke er plass på rommet hans lenger. Da er det godt med avlastningplass hos bestemor.

Se video av William (3) i gravemaskinen øverst i artikkelen.

Fremtiden sikret

- Jeg er ikke redd, men jeg må nå innrømme at jeg er litt bekymret når han kjører slik. Men det er jo ikke jeg som bestemmer, sier den like fullt stolte bestemor Tone Annie Breilid Skogheim.

I bakgrunnen høres umiskjennelige godlyder fra go'ungen, som nå tar et fast grep i bestemors mobiltelefon.

- Hei William! Hva skal du bli når du blir stor, da?

- Jeg skal jobbe i tunnel! På en gravemaskin. Ha det!