Føler seg som kasteball

For snart to år siden kom Monica Estrada til Norge. Med fullført fireårig utdannelse som fysioterapeut. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har godkjent utdannelsen, Politiets utlendingsenhet og Utlendingsdirektoratet har gitt henne oppholdstillatelse, og norskkurs har hun skaffet seg selv etterhvert.- Myndighetenes introduksjonsordning gjelder ikke for meg som spesialist og arbeidsinnvandrer, forklarer Estrada. Derfor betaler hun kurs selv.- Det må bli mer system hvis arbeidsinnvandringen skal økes. Disse instansene må kjenne godt til hverandre og hva som kreves av innvandrerne i byråkratiet og på arbeidsmarkedet. Alt dette må settes i system. Jeg er blitt en kasteball, sier hun.Som helsearbeider skulle det være så lett å få seg jobb i Norge.

Tidkrevende byråkrati.

- De sa det på ambassaden i Bogota (Colombia). Men jeg tror ikke de var klar over det enorme byråkratiet som ventet, sukker Estrada. Hun kom til Norge i februar i fjor. Først i desember samme år fikk hun positivt svar på oppholdstillatelsen.- Jeg hadde et jobbtilbud, men de kunne ikke vente til jeg fikk svar på oppholdstillatelsen, forteller Estrada.Nå skal den midlertidige oppholdstillatelsen forlenges, hun er uten jobb og frykter det verste.- Jeg går på norskkurs som er ferdig om et år. Det hjelper ikke dersom jeg ikke får bo her. Jeg får meg ikke jobb før jeg kan norsk, men jeg får kanskje ikke bo her hvis jeg ikke får jobb, sier Estrada.- Jeg vil lære meg norsk. Jeg må det for at pasienter skal ha tillit til meg, understreker hun.

Et falmet glansbilde.

For Estrada og hennes halvt-svenske mann fortonet Norge seg lenge som et glansbilde, begge ville gjerne til Skandinavia. Han jobber fulltid som tannlege.- Jeg vet at Norge er verdens rikeste land. "Men hva skjedde?", tenker jeg. Se rundt deg: Hull i gatene og gamle, stygge hus, smiler Estrada.- Kanskje det trengs arkitekter fra Italia og USA som kan komme hit som arbeidsinnvandrere, spør hun leende.