- 50-50-deling i hjemmet? Nei, det har aldri vært tema hos oss. Det handler om å få hverdagen til å gå rundt, og at vi gjør det vi er best til. Om det betyr 70-30-deling i perioder, ja, da blir det slik, sier Line Kringen (34).
To barnehagebarn, et bryllup som skal stå til sommeren, lederjobb, mann med lederjobb, skitrening, venninner, jenteturer, handling, matlaging, rydding og vasking. Et relativt vanlig liv, men som krever organisering hvis alle forventninger skal oppfylles.
Men ikke organisering etter gamle likestillingsidealer.
- Det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Kringen.
Antifeminister
Et knippe avisoverskrifter antyder at flere føler som henne:
«Likestilling er blitt gammeldags» (Dagbladet), «Unge menn gir blanke i likestilling» (Dagsavisen), «Kvinner vil forsørges» (Dagbladet) og «Gammeldagse kjønnsrollemønstre i unge hjem» (dinbaby.com).
Mandag arrangerer dessuten Aftenposten og NRK debatt på Litteraturhuset med tittelen «Likestilling i revers» der temaet blant annet er om de tradisjonelle kjønnsrollene er på vei tilbake igjen.
Gardingarderobe
- Feminist er blitt skjellsord. Da har man kledd på seg gardiner og krever særbehandling. Konsekvensen er at færre og færre vil fronte likestilling. Og da er det en fare for at den kan stagnere, sier Liselotte Lunde (25), tidligere leder i Europeisk Ungdom og aktiv forkjemper for å få likestilling på agendaen igjen, fristilt fra 1970-tallets kampsaker.
Hun vil ikke at likestilling skal være en kamp mellom kjønnene. Lunde er også redd for å påføre kvinner en offerrolle i likestillingskampen.
- Hva skal likestilling være?
- Vi jenter er lært opp til at vi har alle muligheter til å lykkes. Vi kan bli hva vi vil. Men når vi kommer inn i arbeidslivet og får barn, oppdager kanskje mange at det ikke er slik. Fortsatt er det store lønnsforskjeller. Kvinner jobber deltid og tar permisjonen. Likestilling bør stå mye høyere på den politiske agendaen, med helt nye tiltak, sier Lunde.
Markedssjefen
På kontoret på Helsfyr i Oslo spiser Line Kringen lunsj med fire mannlige kolleger.
- Har du lært opp mannen din godt på kjøkkenet, da? spør en av dem, da hun forteller at likestilling er tema for intervjuet.
- Det trenger jeg ikke. Det er han som er best til å lage mat, ler Line.
I en mannsdominert IT-bransje er hun godt fornøyd med å jobbe som markedssjef.
- Jeg oppfatter at jeg har hatt alle muligheter, både i utdanning og yrkesvalg. Jeg får respekt for det jeg gjør på jobben, og jeg har aldri følt eller opplevd forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Og selvfølgelig er det viktig med likestilling med tanke på lønnsbetingelser. Men vi kvinner må også tørre å forhandle på de samme premissene som menn, sier hun.
Kritisk
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er kritisk til likestillingens kår i den unge generasjonen.
- De som er unge i dag, lever i et samfunn som tror likestillingsarbeidet er fullført. Men det gjenstår mye. Ungdom møter helt andre utfordringer enn de som var unge på 1970-, 80- og 90-tallet, sier hun.
Sosiolog Helene Aarseth ved Universitetet i Oslo tror ikke det er noe problem at ikke unge jenter identifiserer seg med 70-tallsfeministene.
- Verden er annerledes. Slaget står om noe annet. Det er ikke sånn at vi er på vei mot backlash, selv om unge ikke snakker samme språk som de gjorde på 1970-tallet. Hun mener nøkkelen til likestilling ligger i at både menn og kvinner engasjerer seg i familieliv og jobb. –Det er ikke det moralistiske 50-50-prinsippet som har skapt endringer. At man er sammen om og deler interessen for hus og familie, er viktig. Samfunnsmessige føringer som setter grenser for jobbens krav, presser par til å dele foreldrepermisjon, være hjemme med syke barn – det er det som virker. Endringene kommer gjennom praksis, forpliktelser og ansvar, sier hun.
Tradisjonell
Line Kringen og mannen Richard Löfgreen deler interessen for god mat, god vin, hytteliv på fjellet og ikke minst for jakt.
- Om jeg er tradisjonell? Ja, det vil jeg si. Det er akseptert å si at man prioriterer familien. Det er stas å kunne by på hjemmelagde karameller, og jeg er mer opptatt av å gjøre hyggelige ting sammen med gode med venninner enn å si at jeg har vært på det kuleste utestedet i byen. Richard og jeg deler jo på ting hjemme, men det er nok oftest jeg som har siste touch på klær og å holde huset ryddig. Maten står oftest han for.
Helene Aarseth mener det hjemlige og huslige som tradisjonelt var knyttet til husmoren, fikk lav status på 1970-tallet fordi det ble sett på som et hinder for likestillingen.
- Det kan bidra i positiv retning at man tenker annerledes i dag. Men det må ikke bare være jentene som lager karamellene, sier hun.
Feminist Hannah Helseth (30) mener 70-tallsfeminismen ikke får fortjent anerkjennelse.
- Det er utrolig at vi har tatt over antifeministenes myter om kvinnesakskvinnene som skjeggete stygge damer som var mot menn. Men faktum er at de har hatt utrolig stor betydning for norsk demokrati, for velferdsstaten og for rettigheter vi i dag tar for gitt, sier hun.
Helseth mener også likestillingen må diskuteres ut fra dagens problemer, der hore og homo er de slemmeste skjellsordene.
- Kjønnsreglene er ikke frie nok. Det er lett å bli usikker, sier hun.
Flink pike
I likhet med svært mange andre har Line Kringen også kjent på det klassiske flink pike-syndromet.
- Etter at jeg hadde fått mitt første barn og skulle tilbake etter endt permisjon, ville jeg jo fortsette som før på jobb. Klare alt og gi 110 prosent. Være supermamma hjemme. Men jeg undervurderte hvor krevende det var å kombinere rollene og havnet i en situasjon hvor jeg følte jeg hverken strakk til hjemme eller på jobb. Jeg var rett og slett nødt til å ta time-out og gå flere runder med meg selv. Nå sier jeg nei til mye mer, både på jobb og hjemme. Jeg er blitt flinkere til å prioritere det viktigste. Og er blitt en person som er mer til stede, sier hun.
Hun har en fleksibel arbeidsgiver som støtter at hun kan gå litt tidligere fra kontoret for å unngå stress med henting og få mer tid til barna på ettermiddagen, og så litt jobb igjen på kvelden. Det handler mer om at hun leverer det hun skal enn om hun er på kontoret fra 8–16.
Svært mange kvinner går ned i stilling når de får barn. I gjennomsnitt jobber kvinner nesten én dag mindre i uken enn menn, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Ifølge likestillingsombudet lønner det seg for mange familier å velge tradisjonelt. Fedrene, som tjener mest, satser på karrière. Mødrene tar foreldrepermisjonen og trapper ofte ned i stilling for å legge til rette for kombinasjonen av familie og arbeid.
- Jeg synes egentlig ikke det er noe galt i å velge tradisjonelt. Er det så galt at kvinner vil bli sykepleiere eller lærere? Men lønnen må heves. Ikke i form av mer lønn til kvinnene, men mer lønn til hele yrkesgruppen. Jeg misliker ordet likelønnspott, sier Liselotte Lunde.
Helene Aarseth har sin analyse av situasjonen: - Vi har fått et bredt mønster med en slags tilpasset husmorfamilie. Det tradisjonelle mønsteret er litt justert fordi kvinner er i jobb, men mange jobber redusert for å kunne ta hovedansvaret for hus, barn og hjem. Sånn sett sitter de gammeldagse kjønnsrollene godt, sier Aarseth.
Mammaperm
Da Line Kringen og mannen Richard Löfgreen fikk sine to sønner Alexander (4) og Christopher (1,5), tok Line all foreldrepermisjonen. I fedrekvoteperioden tok hun ut ferie, slik at familien fikk mer tid sammen.
Men hun mener menn generelt har godt av å være hjemme.
- Jeg synes fedrekvoten er bra, men en tredeling er jeg mot. Det må være opptil hver enkelt familie å styre avviklingen av permisjonen. For oss passet det best at jeg tok mesteparten. Jeg ønsket å være lengst mulig hjemme med barna, og med salgsbudsjetter og kundeansvar var det også en god løsning for mannen min.
- Har du inntrykk av at mange velger som deg?
- Jeg har diskutert det veldig mye med venninner. Det er så varierende hva man velger. Noen vil bare være borte seks måneder fra jobb, fordi de føler at de faller helt utenfor ellers. Så deler de med mannen sin. Andre har lyst til å være hjemme så lenge som mulig. Jeg synes det virket som tiden hadde stått stille da jeg kom tilbake til jobb etter 14 måneder, ler Line.
Økonomisk er det imidlertid ikke alle som står fritt til å velge. Tar man full permisjon med 80 prosent lønn, er det som regel kvinnen som tar permisjonen fordi de tjener dårligst og fordi familien samlet da taper minst penger.
Helene Aarseth mener veien til likestilling ikke lenger går gjennom en kollektiv og moralsk kamp som føres i kvinnefellesskapets navn. I parforhold er begge opptatt av å realisere seg selv og finner kanskje ut at det gjøres lettest ved å dele på oppgavene. I Aarseths forskning er parene opptatt av å gjøre lystbetonte ting i huset som innredning, matlaging og oppussing i fellesskap.
- Så utradisjonelle kjønnsroller er ikke nødvendigvis noe hinder for kjærligheten?
- Tvert imot. Deling og felles ansvar kan være romantisk. I kjærligheten kan nok begge modeller fungere, men om kjærligheten tar slutt, er nok den ene modellen litt bedre enn den andre, sier Aarseth.
- Det handler om å få hverdagen til å gå rundt og at vi gjør det vi er best til. Om det betyr 70-30-deling i perioder, ja, da blir det slik, sier Line Kringen (34).
Kommentarer