Forskere: - Kyoto-avtalen har overhodet ingen effekt

Rapporten How to get climate policy back on course argumenterer for at dagens klimapolitikk må fokusere på energieffektivitet og å «dekarbonisere» energitilgangen, fremfor mål om utslippskutt. Bak den nylig utgitte rapporten, som er publisert ved Universitetet i Oxford og London School of Economic and Political Sciences (LSE), står forskere ved ledende institusjoner i Europa, Nord-Amerika og Asia. Forfatterne vil at G8-landene og andre, voksende økonomier skal gi opp dagens klimakutt-politikk, en politikk de mener både er og vil fortsette å være feilslått. G8-landene møtes i dag onsdag i L’Aquila i Nord-Italia for å drøfte felles utfordringer. G8 består av USA, Canada, Japan, Russland, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia. Ledere fra Kina, India, Brasil og Sør-Afrika er også invitert.

- Har bare ført til økte utslipp

Direktør ved LSEs Mackinder-program Gwyn Prins sier til BBC at klimapolitikken som har satt tak på tillatte CO2-utslipp og som har tillatt kjøp og salg av såkalte klimakvoter, i virkeligheten bare har ført til økte utslipp. - Bevisene tilsier at Kyoto-protokollen, og dens underliggende tilnærming til klimaproblemet, hverken har hatt eller har noen effekt overhodet, sier Prins. - Brukbar politikk bygger på det vi vet at fungerer, det som er gjennomførbart - i stedet for å prøve å ta i bruk aldri før utprøvde fremgangsmåter gjennom komplekse institusjoner som krever en hittil uoppnådd grad av global enighet, fortsetter Prins.

Høster kritikk

Rapporten har naturligvis også mange kritikere. Selv om flere er enige i kritikken, frykter man at det klimapolitiske arbeidet som gjøres i dag, skal stoppe opp dersom rapporten vinner terreng. - Forskerne har rett i at det finnes vesentlige svakheter i den politikken som i dag forhandles frem. Men ingenting ville være mer skadelig enn å foreslå at vi stopper det som blir gjort for å forandre klimaendringene nå, og begynne arbeidet helt på nytt, sier professor Tom Burke, tidligere regjeringsrådgiver, til BBC. - Dette er hverken praktisk eller analytisk forsvarlig, og det ser ut til å komme mer som et resultat av frustrasjon, enn av forståelse for hvordan de politiske prosessene fungerer, sier Burke.