Forskere: Norge og Fredsprisen er tjent med en endring

Alfred Nobels testamente danner grunnlaget for alle nobelprisene, og for Norge sin del gir den føringer for hvordan komiteen for fredsprisen skal være.

Den norske nobelkomiteen har vært gjenstand for debatt før, og er det igjen i år.

- Det finnes ingen ting i testamentet som sier at komiteen må bestå av stortingsmedlemmer, sier Peter Wallensteen, svensk professor i freds-og konfliktforskning tilknyttet Uppsala universitet og University of Notre Dame i Indiana, USA.

Wallensteen refererer til at praksisen i komiteen har vært at medlemmene er sittende eller tidligere stortingsrepresentanter.

- Ettersom de andre nobelprisene har forskere med, ville det vært naturlig for Stortinget å utvelge forskere også til denne komiteen, legger han til.

PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken gikk mandag ut og sa han ønsket en kritisk gjennomgang av hvordan Nobelkomiteen er satt sammen.

Til Aftenposten.no utdyper han begrunnelsen.

- Jeg tror prisen i det lange løp ville få mer kompetente utdelinger hvis komiteen var sammensatt ut fra andre kriterier, sier Harpviken. Komiteen ville i større grad bli uavhengig fra norsk partipolitikk, og det ville styrke prisen, sier Harpviken.

Det finnes ingen ting i testamentet som sier at komiteen må bestå av stortingsmedlemmer. Peter Wallensteen, svensk professor i freds-og konfliktforskning

Andre perspektiv

Wallensteen deler Harpvikens syn.

- Hvis komiteen var satt sammen på en annen måte, ville det føre inn andre perspektiv. Det ville gjøre prisen mer langsiktig og gjøre den vanskeligere å tolke som en politisk handling, sier Wallensteen.

Wallensteen peker på at den største styrken ved prisen slik den er i dag er at politiske representanter kan se hvordan prisen kan spille en direkte rolle for å fremme fred i verden.

- Den største svakheten er at den globale gjennomslagskraften kan føre til kampanjer for å nominere personer og organisasjoner med et rent politisk formål, sier han.

Den 27. november 1895 undertegnet Alfred Bernhard Nobel sitt testamente i Paris. Mange ventet i spenning på offentliggjøringen av testatemtets innhold for Nobel etterlot seg den gang en av verdens største privatformuer.

Etter at lange forhandlinger og juridiske floker var overvunnet, godkjente Kong Oscar II den 29. juni 1900 statuttene til den nyopprettede Nobelstiftelsen.

• Les Alfred Nobels testamente

Om fredsprisen skriver Nobel:

I løpet av de siste 75 årene er det blitt gjort to viktige endringer i statuttene til Nobelkomiteen. I 1937 bestemte Stortinget at regjeringsmedlemmer ikke kan være medlem av Nobelkomiteen. Fra 1978 ble det praksis at stortingsrepresentanter ikke velges inn i komiteen, men det er gjort unntak fra denne praksisen siden.

I et møte i 1976 vedtok Det Norske Stortings Nobelkomite å skifte navn til Den Norske Nobelkomite .

Gjennom fredsprisens historie har Den norske Nobelkomite kun hatt norske statsborgere som medlemmer. Til tross for at stortingsrepresentanter fra første stund tok til orde for å åpne for utenlandske medlemmer. Debatten rundt dette har kommet opp også siden, blant annet på 70-tallet.

Etablert tradisjon

- Som Wallensteen sier, kandidatene må ikke velges blant politikere og eks-politikere. Men det har vært den historiske arven. Noen av landets fremste fredsarbeidere satt på Stortinget ved århundreskiftet, det ble tidlig etablert en tradisjon at partiene valgte blant sine folk, sier Halvard Leira, doktorgradsstipendiat ved avdeling for internasjonal politikk i NUPI.

Men presiserer han, testamentet sier tydelig at det er Stortinget som skal velge medlemmene.

Enhver prosess ville fått mer legitimitet om den hadde hatt med seg folk som Rigoberta Menchu eller Desmond Tutu. Folk ville ikke ledd av utdelingen i fjor på samme måte dersom Tutu var blant dem som sto bak avgjørelsen. Halvard Leira, doktorgradsstipendiat ved NUPI

- Det er det heller ikke grunn til å gå bort fra. Utfordringen er snarere hvem det velger. Nå er det jo nærmest slik at 20 prosents oppslutning i Stortinget gir en plass i Nobelkomiteen, legger Leira til.

Leira mener også at et biprodukt av praksisen slik den er i dag, er også at du sjelden finner noen under 50 år i komiteen.

- Det er ikke det at det er galt med litt livsvisdom, men en kan tenke seg at man kunne balansere ut noe dersom en gikk bort fra at det kun er eks-politikere som satt i komiteen, sier han.

Dreining mot en avpolitisering

Leira peker på at problemstillingen om blant annet uavhengighet også var oppe i fjor da Obama fikk prisen. Det er naturlig at den kommer opp igjen nå.

• Les også:

- Det er ikke bare kineserne som ikke evner å se forskjellen mellom det sivile samfunn og staten i Norge. Det finnes en rekke eksempler på at for eksemplel amerikanske kommentatorer og menneskerettsaktivister heller ikke klarer det. Det er fullt mulig å lage en komite som er mer distansert fra norsk politikk, sier han.

Leira peker på at det har vært en dreining mot en avpolitisering i og med regelendringene hvor først regjeringsmedlemmer og deretter aktive stortingsrepresentanter har blitt utelatt

- Nå er det på tide å revurdere utvalgskriteriene ettersom stadig flere mennesker bryr seg om prisen og skadevirkningene potensielt kan bli større og større, sier han.

- Mer legitimitet med folk som Tutu

- Hvorfor ikke ta inn tidligere nobelprisvinnere. Enhver prosess ville fått mer legitimitet om den hadde hatt med seg folk som Rigoberta Menchu eller Desmond Tutu. Folk ville ikke ledd av utdelingen i fjor på samme måte dersom Tutu var blant dem som sto bak avgjørelsen, sier Leira.

Leira mener en endring ville styrket prisens moralske autoritet.

Jeg er redd at selv priser som den i år, ikke er plagsom nok til at vi vil se en endring. Halvard Leira, doktorgradsstipendiat ved NUPI

- I fjor var den første sarkastiske innskytelsen hos mange: Jagland har gjort dette for å få Obama til Norge, sier han.

- Ikke plagsomt nok

Leira peker på flere mulige scenarier for hvordan en endring kan komme i stand. Ett alternativ kan være at ett av partiene gå foran ved neste oppnevnelse og bestemme seg for at deres plass for eksempel skal gå til en tidligere fredsprisvinner.

- Et annet alternativ kan være at alle partiene setter seg ned sammen og kommer opp med fem navn, sier Leira.

Han mener alt tyder på at Jaglands komitelederskap vil være aktivt.

- Han skyr ikke konflikter. Og kontroversielle priser kan være med å dreie partiene mot en tanke om at mer uavhengighet er et gode for både prisen og norsk utenrikspolitikk, sier Leira.

- Tror du vi vil se en endring?

- Egentlig ikke. Jeg er redd at selv priser som den i år, ikke er plagsom nok til at vi vil se en endring, sier ha og utdyper:

- Det vil fort nok komme populære priser som ikke skaper noe problem. Da liker Norge å sole seg i glansen. Det er en sterk eierskapsfølelse til prisen. Jeg tror at det sitter langt inne for et av partien å velge en utlending, sier han.