Både norske myndigheter og World Wildlife Fund (WWF) nekter for at de støtter opp om tvangsflytting, men de innrømmer at de beveger seg i et krevende farvann.

Mangroveskogprosjektet, som WWF Tanzania driver med norske, statlige klimapenger i Rufiji-deltaet, bidrar til ressursran av fattige mennesker i Afrika, hevder forskerne Betsy A. Beymer-Farris og Thomas J. Bassett, fra henholdsvis Furman og Illinois University i en fersk fagartikkel i tidsskriftet Global Environmental Change. Artikkelen bygger på feltarbeid og litteraturstudier.

Professor Tor A. Benjaminsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås mener Beymer-Farris/Bassetts artikkel virker godt faglig fundert. Benjaminsen har drevet omfattende forskning på miljø og ressurser i Afrika.

Lang strid

Siden tidlig på 1990-tallet har sentrale tanzanianske myndigheter vært involvert i ulike prosjekter for å ta vare på den verdifulle mangroveskogen omkring Rufiji-deltaet. Det har ført til store konflikter med lokalbefolkningen, mange av dem risfarmere som er bedt om å plante trær i stedet for ris. Risfarmerne sier de blir fratatt livsgrunnlaget og at deres rettigheter til landområdene blir ignorert.

I oktober i fjor toppet konflikten seg da representanter for statlige myndigheter trakasserte lokalbefolkningen ved å sette fyr på gårdshytter og kutte ned kokospalmer.

I 2009 uttalte lederen for Forestry and Beekeeping Department (BFD) at han om nødvendig ville bruke tvang for å flytte befolkningen til andre områder for å bevare skogen. "Vi trenger ikke forhandlinger" sa han blant annet.

Norsk bistand

I denne heksegryten er norske bistandspenger havnet. WWF Tanzania driver et pilotprosjekt for den norske skogsatsingen REDD i Rufiji-deltaet (se fakta).

Dette fratar Warufiji-folket livsgrunnlaget og støtter opp under myndighetenes planer om tvangsflytting, mener forskerne. De viser blant annet til at WWF nylig endret beskrivelsen av Rufiji-prosessen fra vern-med-utvikling til vern-for-økosystemets-skyld.

"Gjeldende planer for bøndene er at de skal plante trær på rismarkene inntil de blir flyttet ut av deltaet. Dette vil resultere i tvangsflytting av mer enn 18 000 innbyggere i det nordlige Rufiji-deltaet", skriver Beymer-Farris og Bassett.

Ifølge forskerne driver lokalbefolkningen i dag sitt jord- og skogbruk stort sett på en bærekraftig måte.

Stadig norske midler

Den tanzanianske avisen Daily News skriver at WWFs arbeid med REDD-prosjektet i Rufiji-deltaet er satt tilbake av massiv lokal motstand, noe som bekreftes av WWF/REDD lokalt.

Dels skal dette skyldes generell mistro etter episoden i oktober. En vesentlig årsak skal også være dårlige erfaringer med et tidligere miljøprosjekt i området, nemlig Mangrove Management Project (MMP), også det opprinnelig finansiert av norske bistandsmidler.

- Da MMP-folkene introduserte prosjektet for oss, lovet de at vi skulle få fordeler av det, men ting har snudd seg mot oss, sier Jumanne Kinkumbi, en lokal landsbyleder, til Daily News.

Ressursran

Sammen med tre andre forskere skrev UMB-professor Tor A. Benjaminsen i november en kronikk i Aftenposten med brodd mot WWFs, tanzanianske og norske myndigheters virksomhet i Rufiji og andre steder. Påstanden er at de bidrar til et ressursran som berører millioner av mennesker, ved å presse frem totalfredning av natur på landsbygda i Afrika. Alternativet er å tillate bærekraftig jordbruk, beitebruk og fiske, mener forskerne

.

WWF: En gal beskrivelse

"Vi er mellom barken og veden, og det er ekstra vanskelig i et land som Tanzania som preges av korrupsjon og nepotisme. Vi gjør feil og kan kritiseres, men vi er ikke en del av dette utkastelsesopplegget." -Rasmus Hansson, WWF-leder

WWF-leder Rasmus Hansson avviser at WWF/REDD motarbeider lokalbefolkningen i Rufiji-deltaet.

Samtidig sier han at problemstillingene omkring menneskerettighetsbrudd og tvangsflytting er reelle og må løses.

- Forskerne gir en regelrett gal beskrivelse av WWF/REDDs rolle. Dette prosjektet er så vidt startet, og det eneste WWF har gjort, er å holde noen informasjonsmøter med lokalbefolkningen. REDDs hensikt og WWFs formål er nettopp å gjøre skogprosjektet til en fordel for lokalbefolkningen over hele verden.

Hansson sier WWF ikke har opplevd noen sterk motstand fra lokalbefolkningen i Rufiji.

- Forskerne mener lokalbefolkningen driver et bærekraftig jord- og skogbruk?

- De har ganske riktig hatt en bærekraftig drift, men presset på mangroveskogen er så stort at det er ikke bærekraftig over tid.

- Forskerne mener dere svartmaler ved å si at havet stiger, når landet faktisk stiger i Rufiji?

- Det er riktig at vannet ikke har steget i Rufiji ennå, men trusselen er der på lang sikt.

- Dere kritiseres for tett samarbeid med myndighetene?

- Å snu prosessen mot desentralisert styring er viktig, men vårt synspunkt er at vi får makt ved å samarbeide med myndighetene. Vi er bekymret for warufijienes tilgang til land og har advart mot dette.

- Ser WWF ingen problemer ved å samarbeide med myndighetene?

- Jo, vi er mellom barken og veden, og det er ekstra vanskelig i et land som Tanzania som preges av korrupsjon og nepotisme. Vi gjør feil og kan kritiseres, men vi er ikke en del av dette utkastelsesopplegget.

UD avviser forskernes påstander

Norske prosjekter har ikke støttet opp under tvangsflyttingen, sier Utenriksdepartementet (UD).

UD mener likevel at lokalbefolkningen har god grunn til å være usikre på tanzanianske myndigheters intensjoner.

- Påstander om at norskfinansierte miljøprosjekter bidrar til overgrep mot lokalbefolkning, tas selvfølgelig svært alvorlig. Etter at disse påstandene blant annet ble fremført i Aftenposten 16. november i fjor, har ambassaden besøkt Rufiji-området og hatt møter med myndigheter og menneskerettighetsgrupper. Disse møtene har ikke avdekket noen koblinger mellom norskfinansierte aktiviteter og tvangsflytting av befolkning fra dette området, sier kommunikasjonsrådgiver Svein Bæra i UD.

Han sier at det ikke funnet noen dokumentasjon som tilsier at det har forekommet brudd på menneskerettigheter i den tvangsflyttingen som er skjedd i Rufiji.

- Lokalbefolkningen har god grunn til å være usikre på myndighetenes intensjoner. Historien har vist at deres interesser ikke alltid er blitt hørt. Samtidig har sentrale myndigheter imidlertid også en legitim rett og plikt til å være aktive i å legge til rette for langsiktig bruk av arealene. Vi mener REDD og de tilhørende prinsippene for sikring av lokale rettigheter kan bidra positivt til en utvikling i riktig retning.

siri@aftenposten.no

geir.salvesen@aftenposten.no