Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Justisminister Knut Storberget overrasker Stasi-forskerne.

    FOTO: SCANPIX

Forskere: Statsråden feilinformerer om Stasi-dokumenter

Justisminister Knut Storberget må ha misforstått, mener utenlandske Stasi-forskere.

50 utenlandske forskere har bedt norske myndigheter gi dem tilgang til kartotekkortene som viser hvilke nordmenn som jobbet for Stasi, DDRs hemmelige politi.

Et antall slike kort ligger nedlåst hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og hos CIA.

Først når alle kartotekkort er tilgjengelige, er det mulig å si hvor mange nordmenn som arbeidet for Stasi - og hva de ga av informasjon.

- Feil

Nå svarer justisminister Knut Storberget at kartotekkortene - de såkalte Rosenholz-filene - ble overført til Tyskland allerede i 2003. Forskerne kan søke om å få se kortene der, mener han.

Begge deler er feil, mener Stasi-forskerne Helmut Müller-Enbergs og Thomas Wegener Friis.

- De norske Rosenholz-filene ligger ikke i Berlin og ble ikke utlevert til Tyskland i 2003. Tyskland fikk de tyske Rosenholz-filene, påpeker Wegener Friis overfor Aftenposten.no.

Forskerne kan altså ikke etterspørre disse dokumentene i Berlin, slik Storberget hevder.

Dette bekreftes av Helmut Müller-Enbergs, Tysklands fremste Stasi-ekspert.

Kan ikke svare

Storberget fremsetter de omstridte påstandene i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp), som ønsker å vite hvordan statsråden stiller seg til spørsmålet om åpenhet i denne saken.

Les Asmyhrs spørsmål og Storbergets svar, på Stortingets websider

Mandag gjorde Aftenposten.no Justisdepartementet oppmerksom på at forskerne mener Storberget tar feil. Aftenposten ba statsråden presisere sine uttalelser slik at eventuelle misforståelser kan utelukkes.

Tirsdag svarer kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgard i Justisdepartementet slik:

- Spørsmålene er av en slik detaljert karakter at verken Justisdepartementet eller PST kan besvare dette nå.

Signaliserte åpenhet

Regjeringspartiene Ap og SV har sagt ja til å åpne Rosenholz-filene - enten ved at forskerne får innsyn i PSTs arkiv, eller ved at kopier av materialet overføres til det sentrale Stasi-arkivet i Berlin.

Forskerne har tolket disse uttalelsene som et varsel om at de vil få grønt lys når deres formelle søknad behandles av Justisdepartementet.

Men de nye uttalelsene fra justisminister Knut Storberget får dem til å stusse.

Ber Norge kontakte CIA

I sitt svar til Asmyhr bekrefter Storberget at PST sitter på et antall Rosenholz-filer. Stasi-forskeren Helmut Müller-Enbergs ber nå om å få kopier av dem. Müller-Enbergs har selv Tysklands høyeste sikkerhetsklarering, Ü3, og kommer til å levere en formell søknad om innsyn.

Helmut Müller-Enbergs.
Dessuten ber han om at norske myndigheter henvender seg til CIA for å be dem utlevere resten av de "norske" Rosenholz-filene til Berlin - filer som ennå ikke er overført til Norge.

- Det vil være til stor nytte for forskningen omkring Stasis virksomhet. Også spionasje er en del av historien, sier Müller-Enbergs til Aftenposten.no.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les også

Siste fra seksjon

Rosenholz-filene

På 380 CD-ROM-plater ligger over 300.000 filmede kartotekkort fra det som het Hauptverwaltung Aufklärung (HVA), altså Stasis utenlandstjeneste. Kortene ble filmet i 1988.

Originalene ble ødelagt av Stasi rett etter Murens fall, men på ukjent vis havnet CD-platene i CIAs hender. Arkivkortene inneholder arkivreferanser, kodenavn og virkelige navn på utenlandske Stasi-agenter.

Rosenholz-filene er svært viktige, siden Stasi-arkivet er så voldsomt stort. Uten arkivkortene er det nærmest umulig for forskere å finne frem.

Norge har fått kopier av et ukjent antall arkivkort som handler om norske Stasi-informanter. Tilsvarende har andre land, som Sverige, Danmark og fremfor alt Tyskland.

Norge er undervurdert i Stasi-sammenheng, konkluderer forskeren Helmut Müller-Enbergs. Overraskende mye informasjon om norske militære og politiske forhold ble rapportert inn av Stasi-agenter, viser hans forskning.

Aftenpostens Stasi-serie

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger