-
Dårlig i matte
De nasjonale prøvene viser at skoleelever mangler grunnleggende kunnskaper i matte, engelsk og norsk.VIDEO:
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell la i dag frem resultatene fra de nasjonale prøvene.FOTO: Morten Holm / SCANPIX
Forskjells-skolen
De nasjonale prøvene viser store forskjeller mellom kommunene i landet. Utdanningsnivået til foreldrene spiller inn.
AV: knut h. leknes
- Mange skoler har et svært godt resultat, men samtidig viser prøvene at det er altfor mange elever som har for dårlige grunnleggende kunnskaper, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV).
Han la i dag frem resultatene fra de nasjonale prøvene.
Her kan du se oversikten over kommunenes og fylkenes resultater.
Ny prøvetype
Etter en pause i bruken av nasjonale prøver etter massiv kritikk fra elev- og lærerhold, satser Regjeringen på en ny type som angivelig skal holde et høyere faglig nivå.
Prøvene har testet elevenes ferdigheter i regning og lesing i engelsk og norsk på femte og åttende skoletrinn. Siden de nasjonale prøvene er helt nye, har man intet sammenligningsgrunnlag som kan si noe om utviklingen over tid.
Store forskjeller
Resultatene viser store forskjeller. I lesing i femteklasse er 31,5 prosent av elevene i Oslo på høyeste nivå. I Akershus er 28 prosent på samme nivå
Vest-Agder og Nordland ligger på bunn, med henholdsvis 17,3 og 20,4 prosent.
I Bærum er 43,2 prosent av elevene på høyeste nivå i engelsk, mens i Kristiansand er det 20 prosent.
Utdanningsdirektoratet peker på foreldrenes utdanningsbakgrunn, etnisitet og kjønn som forklaringer på forskjellene mellom områdene.
Utdanningsnivå samsvarte
Skolestatsråd Solhjell viste på pressekonferansen frem en oversikt over de ti største byene med rangering av resultater fra de nasjonale prøvene og nivået av høyere utdannelse.
Resultatene på de nasjonale prøvene samsvarte i stor grad med utdanningsnivået i byene.
- Det er dårlige nyheter at bakgrunnen til foreldrene spiller så stor rolle for hvordan de gjør det på prøvene, sa Solhjell.
Brukes til forbedring
Han mener imidlertid at man nå må bruke resultatene til å gjøre forbedringer slik at alle elever kan bli flinkere, uansett bakgrunn.
- Mange skoler gjør mye systematisk arbeid for å heve det faglige nivået. Nå gjelder det å systematisere dette arbeidet over hele landet, sa Solhjell.
Men offentligheten får ikke lenger vite resultatene til den enkelte skole, noe daværende utdanningsministere Kristin Clemet (H) gjorde mulig.
- Ikke rangering
- Vi vil bruke resultatene til forbedring, ikke rangering, sa kunnskapsministeren på pressekonferansen.
Nå får offentligheten kun vite resultater på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, ikke for den enkelte skole.
Elever og foreldrene får imidlertid vite egne resultater, samt skoleresultatet. Lærerne får også vite elevenes og skolens resultat, som skal brukes til å forbedre undervisningen.
Og forbedring må til, skal vi tro den internasjonale PISA-undersøkelsen som ble lekket til pressen i forrige uke. Norske elever har hatt en tilbakegang siden 2000, og ligger nå under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag, viser PISA 2006.
Her kan du se oversikten over kommunenes og fylkenes resultater.
Les også:
Les også
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
Krisemøte i grisenæringen
Salget av svinekjøtt har falt 3 prosent hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Fredag skal svinenæringen holde krisemøte for å diskutere hvordan utviklingen skal snus.
19 juni 2013 01:34