Forsvarsministeren om fregattene: Sjøforsvaret har selv ansvaret

Anne-Grete Strøm-Erichsen sier det var Forsvaret selv som ville vente og se an behovet for reservedeler til fregattene.

Mandag morgen skrev Aftenposten at mangel på reservedeler og en praksis med å flytte våpen- og skipstekniske deler mellom marinens fem fregatter har gått så langt at flere av dem er hemmet eller lammet som krigsskip.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) var forsvarsminister da den første av fregattene, «KNM Fridtjof Nansen» kom seilende inn Oslofjorden i 2006, og er nå avtroppende.

Hun benekter at fregattene er i krise, og hevder at det var Forsvaret selv som ikke ønsket å inngå en kontrakt med den spanske leverandøren om flyt av reservedeler.»

«En villet strategi»

- Det er bevilget nye penger til innkjøp av reservedeler. Men det å se an behovet ettersom man fikk erfaring med skipene, i stedet for å inngå avtale om levering, var Forsvarets eget valg. Det var en villet strategi fra Sjøforsvarets side. Valget ble gjort for ikke å gjøre store feilinvesteringer, sier Strøm-Erichsen.

Les også

Bli med om bord i en fregatt

Fregattene er Norges største krigsskip. De har flere rom om bord enn Slottet. Og kan seile opptil 30 dager uten etterforsyning.

 

- Hvordan bør Forsvaret å håndtere situasjonen rundt fregattene?

-Jeg forutsetter at Forsvaret klarer å holde det avtalte driftskonseptet, altså tre seilende fregatter, en som brukes til opplæring og en som er til vedlikehold. Akkurat nå krever oppdraget i Adenbukten to besetninger, men fra nyttår igjen skal tre igjen være seilende. Hvis en kritisk situasjon oppstår kan en tredje besetning benyttes.

- Du sier tre seilende fregatter. Men i dag har vel ikke Forsvaret tre fulle besetninger? 

- Personellet har vel vært den mest krevende siden ved fregattene. Det er gode tider i Norge, og i maritim næring, og vi har mistet mange hit. Sjefen for Sjøforsvaret har tatt mange grep for å gjøre noe med dette, men det tar tid å bygge opp kompetanse.

- Hvordan opplever du selv, som atpåtil er bergenser, at flere av disse fartøyene ligger enten i tørrdokk eller permanent til kai ved Haakonsvern, grunnet både mangler i besetninger, utfordringer teknisk vedlikehold og «kaniballismen» når det gjelder deler?

- Jeg bor i Bergen i nærheten av Haakonsvern, og er derfor en av dem som selv har sett at de seiler. Og det gjør de. Så er det slik at nytt materiell må fases inn over tid, operativiteten bygges opp.

- Aldri vært meningen at alle fem skulle seile hele tiden

- Likevel, hvordan opplever du et så omfattende landligge for fregattene?

- Det har aldri vært meningen at alle fem skulle seile hele tiden, i fredstid. Jeg er kjent med begrensningene som i dag foreligger, med besetninger og deler, men jeg vil ikke betegne situasjonen i fregattvåpenet som i krise. Det blir feil.

- Det er langt fra nå at alle kan seile?

Les også

- Dette kan ikke bortforklares

Nye kampfly vil gjøre situasjonen enda vanskeligere for fregattene. Virkeligheten rundt milliardkrigsskipene kan ikke bortforklares, sier Høyre.

 

- Det tar tid å få alle opp på samme standard. Det er våpensystemer som ikke er på plass på alle. Det betyr ikke at de ikke kan brukes.

- Hva tenker du om at to forsvarssjefer gikk i mot et nytt MTB-våpen, som flere nå hevder at har fått konsekvenser for økonomien rundt fregattene?

- Dagens forsvarssjef, Harald Sunde, er veldig for MTB-våpenet. Disse fartøyene er ganske så verdifulle for et land med så lang kyst som vår. Jeg husker den tidligere motstanden, men som vestlending er det vanskelig å tenke seg et sjøforsvar uten denne typen fartøy. De dekker også et annet behov i dag, med sin planlagte, fantastiske kampkraft, enn det de gamle MTB-ene gjorde.

- De har en absolutt nødvendig plass i dagens sjøforsvar?

- Ja, det mener både forsvarssjefen og jeg. Om de går ut over fregattene, ja, om man opererer med konstante tall vil det ene ramme det andre. Men vi har drevet mye omstilling i Forsvaret nettopp for å kunne ta i bruk nye fartøyer og nye helikoptre.

- Hvordan ser du for deg at Sjøforsvaret skal kunne håndtere  drift av både fregatter, MTB-våpen, en fornyelse av ubåtvåpenet og nye kampfly?

- Vi skal huske at av vårt investeringsbudjsett, år for år fremover, vil 30 prosent gå til kampfly, 70 prosent til andre ting. Vi mener at ubåter er en viktig del av sjøforsvaret, med vår kyst. Alt dette vil kreve mye både personellmessig og økonomisk, men det er altså derfor Forsvaret har vært gjennom så mye omstilling. Så må vi ta en ting av gangen, kampflyene blir ikke fullt ut operative før litt ut på 2020-tallet, sier Strøm-Erichsen.

- En politisk skandale

Jan Arild Ellingsen har i fire år sittet i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Han sier at situasjonen rundt fregattene langt på vei er en politisk skandale.

Les også

 

- Det siste vi kan gjøre, er å la dem ligge til kai i Bergen som blomsterkasser, sier han.

- Jeg håper Riksrevisjonen har lest alle Aftenpostens artikler om den operative situasjonen i Forsvaret. Storinget har definert et behov for oppgaver for Forsvaret, også fregattene, og så har man i etterkant ikke finansiert et fornuftig bruk av dem. Forsvaret har gjennomgående et legitimitetsproblem. Vi trenger en større åpenhet rundt dette. Og vi må vurdere samdrift rundt både fartøyer og fly innen NATO, dette er noe også amerikanerne anbefaler oss å gjøre, sier Ellingsen.

Les også

Siste fra Innenriks

Fakta om Norges største krigsskip

"KNM Fridtjo Nansen" ble i 2006 ble levert som den første av i alt fem hypermoderne fregatter til den norske Marinen. I 2011 kom den siste.

Montering og opptrening av de ulike våpensystemene er stadig forsinket. Helikoptrene som skal høre til skipene er fortsatt flere år unna. Det er uvisst når de kommer om bord.

Fregattene kan seile i opptil 30 dager uten etterforsyning og drivstofftankene er så store at fartøyene kan gå fra Oslo til Kirkenes tre ganger uten å bunkre.

De skal kunne bekjempe trusler i luften, på overflaten og under vann.

Fregattene er 134 meter lange og 16,8 meter brede. Toppfart er over 26 knop.

Fartøyene kan gå fra 18 til 25 knop innen 45 sekunder. Fra 22 knop kan fartøyene stoppe innenfor en lengde på 4 båtlengder (528 meter)

Normal besetning er 121, herav 56 befal, 31 vervede, 34 menige og lærlinger.

På oppdraget til Aden-bukten kommer i tillegg til offiserer, befal, matroser og vernepliktige også marinejegere, skarpskyttere, militærpoliti, sanitetspersonell og kirurger.

 

 

Siste nytt