Fortsatt tilfeller av spedalskhet

Også i Norge er det registrert spedalske. 19 nye tilfeller er oppdaget de siste 20 årene.

- Problemet er at det finnes god og effektiv medisin, men kunnskapen om disse gamle sykdommene kan være mangelfulle, sier professor i klinisk mikrobiologi Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø som forsker på basiller, og underviser nye leger blant annet  om gamle infeksjonssykdommer.

Olsvik har engasjert seg i sykdommer vi trodde var utdødd, og ber norske leger være observante.

Han har reist rundt i mange land og truffet spedalske, ofte utstøtt fra samfunnet. Professoren mener det er all grunn til å være oppmerksom på spedalskhet, men også kolera, polio og syfilis kommer tilbake.

- Bare i Etiopia, som jeg nylig besøkte, er det ca 5000 nye tilfeller av spedalskhet hvert år. Jeg traff en ung spedalsk mor, som mannen hadde forlatt, et lite barn var med henne i sykehussengen, sier Olsvik som omtaler sine funn i dagens utgave av Labyrint, Universitetet i Tromsø sitt tidsskrift.

Utbredt i India

Tall fra Verdens helseorganisasjon viser at ca 249.000 ble smittet av leprabasillen i fjor. Ca 70 prosent av disse er i India. I USA ble det registrert ca 150 nye tifeller av spedalskhet i fjor.

- Her i vesten snakker vi lite om denne sykdommen, siden den eksiterer blant verdens mest fattige, og vi merker lite til den er hjemme. Men muligheten for import er til stede, sier Olsvik.

Leprabasillen smittes via spytt, og inkubasjonstiden kan være inntil 30 år. Sykdommen rammer hud, nervesystem, kjøtt og knokler, og det første signalet er følelsesløshet.

- Spedalske mister følelsen i fingre og tær, og kan få store skader uten selv å merke smerte. Når sykdommen ødelegger hud over store deler av kroppen, blir den syke ofte isolert og utstøtt, sier Olsvik.

Norges rolle

Han viser til at spedalskhet er kjent fra Bibelen, men også fra bestselgeren ”Øya” av Victoria Hislop som skildrer en sterk historie om spedalskhet på øya Spinalponga i Hellas.

Norge har en spesiell rolle i bekjempelsen av spedalskhet, etter at den norske legen Gerhard Armauer Hansen i 1873 var den første til å beskrive leprabasillen.

Bergen var på 1800 tallet verdens sentrum for leprabekjempelse, og en statue av Armauer Hansen står i dag blant annet i Nairobi, der mange fikk nytte av den norskutviklede medisinen.