• - Nedbyggingen av barselomsorgen kan få alvorlige og langsiktige konsekvenser. En styrking krever ressurser, men det er penger spart i det lange løp, sier KrFs nestleder Inger Lise Hansen.

    FOTO: FRODE HANSEN / SCANPIX

Forventer oppfølging i statsbudsjettet

- Det handler om hvilken start barna våre skal få i livet. De trenger foreldre som fungerer, sier KrFs nestleder Inger Lise Hansen. KrF og Høyre mener barselomsorgen må styrkes, og forventer at regjeringen følger opp med penger, ressurser og fagfolk.

- Barselomsorgen på sykehusene er bygget ned, uten at man har kompensert med å følge opp med tjenester ute i kommunene, sier nestleder i KrF, Inger Lise Hansen.

Aftenposten.no har snakket med en av Norges fremste forskere på fødselsdepresjoner, Malin Eberhard-Gran, som mener at nedbyggingen av barselomsorgen er en medvirkende årsak til at antall kvinner som sliter med fødselsdepresjoner har økt markant siste 10 år.

  • Les saken:
  • Dagens kronikk:

- De lokale helsetjenestene må styrkes, kvinnene må vite at de har et støtteapparat som følger opp, sier Hansen.

Vi trenger god kommunikasjon mellom sykehus og tjenestene ute i kommunene, men det er en vei å gå for å bedre kontakten. KrFs nestleder Inger Lise Hansen

I 2009 kom Stortingsmelding nummer 12 «En gledelig begivenhet» - Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Et samlet storting står bak meldingen.

  • Les hele stortingsmeldingen her.

I forlengelsen av den kom Helsedirektoratet i mai i år med en rapport med forslag om tiltak til hvordan styrke jordmortjenesten. Blant annet et forslag til koordinerte jordmortjenester i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

  • Les hele rapporten her.

- Nedbyggingen av barselomsorgen kan få alvorlige og langsiktige konsekvenser. En styrking krever ressurser, men det er penger spart i det lange løp, sier Hansen.

KrF mener statsbudsjettet blir et viktig slag, og vil følge nøye med på hva regjeringen velger å gjøre.

- Bedre kommunikasjon



Høyres Sonja Sjølie. FOTO: SCANPIX

FOTO: Bjørnflaten, Thomas

Nestlederen peker på at det i vår tid er mer hektisk rundt livene våre både før og etter fødsel, samtidig er det er mange krav til mor.

- Nettopp derfor trenger vi et sterkere tilbud. Og vi trenger å ha god kommunikasjon mellom sykehus og tjenestene ute i kommunene, det er en vei å gå for å bedre kontakten mellom de to arenaene, sier hun.

Hun mener hjemmebesøk er uhyre viktig. Viktig fordi faresignaler lettere kan oppdages her, i tillegg er det en veldig trygghet for mange nybakte mødre og fedre generelt.

- Bare det å få en bekreftelse på at dette ser ut til å gå bra, får mange til å senke skuldrene, sier hun.

Nybakte mødre er blitt en salderingspost og barselomsorgen er blitt en taper. Høyres Sonja Sjølie

Forventer oppfølging



Medlem i helse- og omsorgskomiteen og stortingsrepresentant for Høyre, Sonja Sjølie som selv er jordmor, forventer at det kommer noe i statsbusjettet i høst som tar disse utfordringene på alvor.

- Nybakte mødre er blitt en salderingspost og barselomsorgen er blitt en taper ved at fødeavdelingene sender kvinnene altfor tidlig hjem, sier Sjølie.

Høyre forventer at forslagene fra rapporten følges opp av regjeringen med penger, ressurser og fagfolk.

- Jeg blir mektig vred ellers. Regjeringen er blitt utfordret gjennom flere år på dette området, nå vil vi at noe skjer, sier hun.

Sjølie mener barselomsorg er noe av det viktigste forebyggende arbeidet som finnes.

- Det er en viktig, tidlig investering for barnet og hele familien. Det må gis et helhetlig tilbud til kvinnen og barnefaren i tiden før, under og etter fødsel, det er det som må være i sentrum, ikke hva som er best for fagfolkene, sier hun.

Ap: Stort fokus



Arbeiderpartiets Wenche Olsen FOTO: SCANPIX
- Stortingsmelding nr 12 er et viktig område som vi har stort fokus på, sier medlem i helse- og omsorgskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Wenche Olsen.

Hun mener forslagene fra direktoratet rundt jordmortjenesten egner seg veldig godt i samhandlingsreformen.

- Jordmor er en krumtapp før, under og etter fødselen. Det er viktig at det ikke oppstår glipper når kvinnen forlater sykehuset. Derfor vil Arbeiderpartiet forbedre tjenesten, sier hun.

Olsen kan ikke si noe om statsbudsjettet på dette tidspunktet, men beroliger:

- Vi jobber for å gjennomføre samhandlingsreformen, og med den følger det penger, sier Olsen.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

FAKTA OM FØDSELSPERMISJON

Hvert år vil anslagsvis mellom 3000-9000 barselkvinner i Norge være plaget av nedstemthet og depresjon. En barseldepresjon er en depresjon som inntreffer etter fødselen (postpartum). Depresjonen kan variere i alvorlighetsgrad, fra en lettere til en mer uttalt depresjon. En deprimert barselkvinne kan for eksempel bli mer likegyldig når det gjelder å amme og stelle barnet, og hun kan bli mer ufølsom for barnets signaler og behov. Det er heller ikke uvanlig at dypt deprimerte barselkvinner plages av vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og komme til å skade seg selv og/eller barnet sitt. Mange opplever sterk skyldfølelse og skam over ikke å ha de forventede morsfølelsene overfor sitt barnet Langvarige psykiske helseproblemer hos moren kan bidra til utviklingsvansker hos barnet. Forskning viser at det skal ganske lite til å snu depresjonen hvis kvinnene blir fanget opp tidlig. ( Kilde: Folkehelseinstituttet)

FAKTA OM BARSELOMSORG

Begrepet ”barsel” kommer av ”barnsøl”. Den opprinnelige betydningen var gilde ved et barns dåp, men etter hvert gikk det over til å bety gilde ved et barns fødsel. Barseltiden varer i 40 dager både innen jødedommen, kristendommen og innen islam. Rundt 1920 var det 3 fødeinstitusjoner i Norge, og de fleste fødslene foregikk fremdeles hjemme. Frem til 1970 økte antall fødeinstitusjoner til nærmere 200. I 1950-årene var en liggetid i barselavdelingen på 14 dager ikke uvanlig, og i tillegg fikk mange kvinner husmorvikar. I 1960-årene skulle liggetiden ikke være under åtte døgn. I 1984 var liggetiden ved fødeinstitusjonene i gjennomsnitt 6 dager for førstegangsfødende og 5 dager for flergangsfødende. På slutten av 1990-årene var liggetiden ved barselavdelinger i Norge 4 - 5 døgn etter en normal vaginal fødsel. Fra 2000 til 2010 har liggetiden gått gradvis ned. Det er store variasjoner, men i snitt ligger nybakte mødre 2-3 døgn på sykehus. ( Kilde: Jordmorforeningen)

Siste nytt