Frie, tøffe, akrobatiske, kule og med sin helt spesielle sjargong. Det er slik mange oppfatter de rundt 200 utøverne fra 25 land som de neste 10 dagene skal kjempe om VM-titler, rundt tre millioner kroner i premiepenger og enorm prestisje.
Øvelsene skal forgå i Oslo Vinterpark (Wyller) og i Holmenkollen, men regn med at brettentusiastene kommer til å sette sitt preg på deler av hovedstadens sentrum også, i hvert fall rundt Spikersuppa-Nationaltheatret som offisielt har fått navnet «Snowboard Village» under mesterskapet.
Kontrasten fra sportens spede start i Norge for rundt 30 år siden er enorm.
- Kule? Nei, vi ble nok mest oppfattet som rare, forteller Anders Wittusen. Oslo-mannen var blant brettpionerene her til lands.
«Snurfer»
Hvem som egentlig fant opp snøbrettet er umulig å si, menneskene har i århundrer sklidd utfor snødekte bakker på flate gjenstander. Men historikerne enes om at det virkelig begynte å utvikle seg mot dagens brett midt på 1960-tallet da ingeniøren Sherman Poppen fra Michigan bandt sammen to ski og etter hvert tok patent på det han kalte en «snurfer».
Mange laget sine egne varianter av brettet, to av de mest kjente var Tom Sims og Jake Burton Carpenter. Særlig sistnevnte har et sterkt navn innen sporten fremdeles.
- De første brettene som kom til Norge var veldig enkle, sier Wittusen som selv kom fra et lite, men ivrig skateboardmiljø. På den tiden var skateboard faktisk forbudt i Norge, noe Oslo-mannen beskriver som «fullstendig absurd».
Å si at snøbrettene ble hilst hjertelig velkomne i de etablerte alpinmiljøene og bakkene, vil være en grov overdrivelse. I starten ble de rett og slett nektet å kjøre i alpinheisene fordi de angivelig ødela sporet til skigåere.
Frikjøring
- Vi ønsket å ha noe å drive med på vinteren også. Vi var aldri opptatt av konkurranser. For oss var det frikjøring i dypsnøen som var viktig, erindrer Anders Wittusen.
I tillegg til miljøet rundt Tryvann i Oslo, var det særlig i Molde-området at brettet virkelig slo an i starten. Tor Bækkelund, som senere ble president i Norges Snowboardforbund, var en av drivkreftene der.
Både Bækkelund og Wittusen var meget nevenyttige karer og startet egen produksjon av brett. Fra Molde kom «Great White Snowboards» mens Wittusen gjorde stor suksess med sine bokstavelig talt hjemmelagde «Utopia» og «Rabbit». De aller første var finérbrett og uten bindinger, men kvaliteten ble fort bedre og etterspørselen økte.
Men hjemmeproduksjon har sine begrensninger, selv for en «Petter Smart» som Anders Wittusen. Etter å ha laget noen hundre brett både for snø og asfalt, prøvde han i 1986 uten hell å få alpinskifabrikken Vielhaber på Lillehammer til å bli med på en felles produksjon.
Samme år begynte Wittusen på kunstskole, og brettinteressen kom litt i bakgrunnen. Men fremdeles hender det han tar med seg brettet og kjører i løssnøen, og han har nesten selvsagt laget brett til barna sine.
Norge i teten
Det var leken som var i fokus for de første brettentusiastene i Norge, men mot slutten av 1980-tallet skjøt det virkelig fart i antall konkurranser. Norges Snowboardforbund ble startet i 1987 som et av verdens første forbund uten at det førte til noe medlemsrush. Selv den dag i dag poengterer brettkjørerne at den uorganiserte leken er viktigst.
Antallet nordmenn som har kjørt på snowboard har ikke vært høyt sammenlignet med land som USA, Japan, Tyskland, Canada og Frankrike, men kvaliteten på de beste norske har alltid vært imponerende.
Akkurat som Morgedal har en spesiell plass i den tradisjonelle skihistorien, har en bygd litt lenger nord i Telemark hatt stor betydning for snowboard. Åshild og Einar Lofthus satte først Vinje på kartet. Du kan se video med bl.a. historiske klipp av Åshild Lofthus på www.ap.no/tv.
Håkonsen dominerte
Men det var sambygdingen Terje Håkonsen som virkelig tok brettkjøring til et nytt nivå når man snakker om frikjøring. Han ble bl.a. verdensmester i halfpipe tre ganger på rad (1993, 1995 og 1997) og gjorde tricks som pionerene fra det forrige tiåret ikke engang drømte om å gjøre. I tillegg til å være en virtuos både i konkurranser og halsbrekkende dypsnøkjøring, var og er Håkonsen en lederskikkelse som ikke har pakket inn sine meninger i bomull. Han valgte bl.a. å boikotte kvalifiseringen da snowboard kom på OL-programmet i 1998 i misnøye mot at IOC lot Det internasjonale skiforbundet (FIS) arrangere kvaliken i stedet for brettkjørernes eget forbund.
Daniel Franck fra Gjerdrum var også en stor profil med OL-sølv i 1998 og i sesongen 1999/2000 vant han både VM, EM og verdenscupen sammenlagt i halfpipe.
Siden har utøvere som Andreas Ygre Wiig og VM-deltager Torstein Horgmo seire i flere viktige konkurranser. Også på kvinnesiden har Norge gode resultater til bl.a. Stine Brun Kjeldås, Kjersti Buaas og boardercrosskjøreren Helene Olafsen.
Krangler med FIS
Årets VM arrangeres av World Snowboard Federation (WSF) og TTR World Snowboard Tour. Det er det første verdensmesterskapet som arrangeres av brettkjørerne selv på 13 år. Forholdet til FIS er fremdeles ikke hjertelig, og OL-kvalifiseringen frem mot Sotsji 2014 har igjen skapt irritasjon innad i brettmiljøet.
Bransjebladet Fri Flyt skriver på lederplass i sitt VM-nummer at organiseringen av sporten begynner å bli like kaotisk som i boksing der flere forbund sitter med sine forskjellige mestere. Også i snowboard finnes det ulike meninger om hva som er gjevest å vinne, men i år vil det helt sikkert gi mye mer status å bli verdensmester i Oslo enn hva tittelen har vært verd de siste årene.
Fremdeles ser det ut som om den aller største stjernen, amerikaneren Shaun White, uteblir. Han har forlangt en halv million kroner for å stille opp, noe arrangøren ikke akter å betale.
- Det vil være kult om han kommer, men vi gjør ikke noe mer. Han har den infoen han trenger, sier VM-sjef Henning Andersen om megastjernen.
Bortsett fra White stiller de aller beste til start. Selv stjerner som ikke har kvalifisert seg via verdensrankingen, får friplass for å være helt sikker på at alle de beste kan delta.
Det skal kåres verdensmestere for begge kjønn i øvelsene slopestyle og halfpipe. I tillegg vil det bli arrangert en spektakulær quarterpipekonkurranse i Holmenkollen der man bl.a. håper på å slå Terje Håkonsens verdensrekord i «Highest Air» som lyder på 9,8 meter.
Gjermund Bråten er norsk VM-håp i 2012.
