Norge brukte i fjor ca. 490 kroner pr. innbygger på jernbane. Sverige brukte over 1500. I år er de tilsvarende tallene foreløpig 777 kroner for Norge, 1791 for Sverige. Spania har økt jernbanesatsingen pr. innbygger fra 866 kroner i 2004 til 1756 i år.
Det er Framtiden i våre hender som har gått gjennom bevilgningene til jernbane i de tre landene. At nettopp disse tre er valgt, skyldes at de er sammenlignbare, takket være tilgjengelig oversikt over investeringene, ifølge leder Arild Hermstad i miljøorganisasjonen.
Hermstad konstaterer at den rødgrønne regjeringen har bevilget mer til jernbane enn sine forgjengere, men at det er fortsatt langt igjen til det er hurtigtogsfart på norsk jernbaneutbygging.
Hermstads rapport viser at Regjeringen har doblet jernbaneinvesteringene siden den kom til makten i 2005. Men innsatsen blekner sammenlignet med Sverige og Spanias. Allerede i 2000 hadde Sverige mer enn dobbelt så store jernbaneinvesteringer pr. innbygger som Norge. Sverige har siden økt investeringene sine mer enn Norge. Jernbaneinvesteringene er i 2009 historisk høye i Norge, med 3,7 milliarder, inkludert ekstrabevilgningene i Regjeringens krisepakke fra januar. Skulle man utlignet satsingen i Sverige og Spania, måtte bevilgningene til jernbaneutbygging i statsbudsjettet for 2009 mer enn dobles, til 8,3, alternativt 8,5 milliarder.
–Dersom vi, etter denne beregningsmetoden, hadde investert like mye som svenskene fra år 2000 og frem til i dag, hadde vi brukt 41 milliarder mer på jernbane, og hadde kunnet bygge høyhastighetsjernbane fra Oslo og halvveis til Trondheim – eller vi kunne bygget ut mange av Jernbaneverkets planer om dobbeltspor i InterCity-triangelet, sier Hermstad.
–Det er ulike måter å sammenligne land på. Dersom vi hadde valgt å justere etter bruttonasjonalprodukt istedenfor innbyggertall, ville forskjellene vært enda mer slående, siden det norske bruttonasjonalproduktet pr. innbygger er langt høyere enn både det spanske og det svenske, sier han.
