Frister stadig flere norske elever

Les også:

Aldri har så mange gått på internasjonal skole i Norge som nå. De 13 skolene med denne statusen har i dag over 4000 elever. Det er dobbelt så mange som for ti år siden. Veksten skyldes i hovedsak flere skoler, men også at skolene har fått flere elever. Og spesielt flere norske elever.

–Dette er elever der barnas foreldre er kommet hjem fra utlandet, har planer om å dra utenlands eller rett og slett er interessert i at barna skal undervises i et internasjonalt miljø, forteller rektor Tom Baker ved Oslo International School (OIS).

Men det er langt fra gratis. Bare å sende en søknad til OIS koster 2500 kroner. Blir den akseptert, må det betales en registreringsavgift på 15000 kroner før den årlige avgiften på minst 135000 kroner begynner å løpe. I tillegg har skolen innført en avgift på 15000 kroner for å finansiere utbygging.

Halvparten

OIS er blant de dyreste fordi den ikke mottar noe offentlig støtte. Skolepengene snevrer derfor inn rekrutteringsgrunnlaget, men likevel tok Oslo International School opp tilsammen 603 elever dette skoleåret. Det er rekord, og mye av årsaken ligger i økende interesse fra norske familier. 26 prosent av elevene er nå norske. På videregående nivå er prosentandelen enda høyere – 46 prosent.

Mange skoler har hatt samme utvikling. Ved den tyske skolen i Oslo – Deutsche Schule – har det vært en vedvarende økning i elevtallet siden den ble startet i 1980, og over halvparten av de 220 elevene nå er norske.

–Vi har hatt elever som har flyttet over til oss fra norsk skole fordi de har følt at den norske skolen ikke har vært utfordrende nok for dem, forteller rektor Ingwer Nommensen.

I likhet med mange av de internasjonale skolene, har den tyske skolen også barnehagetilbud og videregående skole.

Testvinnere

De nasjonale prøvene har vært god reklame for de internasjonale skolene. I testene har skolene jevnt over kommet høyt opp på resultatlistene, med snittkarakterer betydelig over landsgjennomsnittet.

–Offentliggjøringen av testene har gjort at vi har fått flere henvendelser fra foreldre som ønsker å overføre barna sine fra norsk skole til vår skole, bekrefter rektor Trude Farstad ved Birralee International School i Trondheim.

Skolen var best både i matematikk og engelsk i fjor, og dette har ifølge rektor bidratt til å øke interessen. Nå er det venteliste på mange årstrinn fordi skolen ikke har romkapasitet til å ta imot flere elever. Dette har ført til at skolen noen ganger har vært nødt til å si nei til utenlandske elever som er kommet til Trondheim.

–Utenlandske elever har førsteprioritet, men vi skal være åpen for alle. Er det plass, kan vi ta inn norske elever, sier Farstad.

Lokkemiddel

De siste ti årene er det etablert fem nye internasjonale skoler i Norge. Ytterligere to skal etableres det neste året. Men i motsetning til tidligere – da utenlandske ambassademiljøer og ansatte i NATO og i oljevirksomheten var pådrivere – er det nå det lokale næringslivet rundt om i landet som er mest aktive.

–Over tid så er vi ikke attraktive for internasjonale arbeidstagere hvis vi ikke kan tilby en internasjonal skole, mener direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Hun er styreleder for det som trolig blir den neste internasjonale skolen i Norge, i Tromsø. Dersom skolen får klarsignal fra Utdanningsdirektoratet før 1. april, er målet å starte opp til høsten eller senest neste vår. Næringslivet og forsknings- og universitetsmiljøet i byen står bak.

– En skole foreldre vil ha

Leder av Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, er ikke i tvil om hvorfor de internasjonale skolene får flere norske elever.

– Mitt inntrykk er at disse skolene holder seg til en tradisjonell pedagogikk som utdanningsbevisste foreldre ønsker, sier Paulsen.

Også hun tror elevutvelgelsen er en av grunnene til at de internasjonale skolene scorer høyt på de nasjonale prøvene. Elevenes foreldre er ifølge Paulsen godt utdannede og bevisste på hvilken utdanning de ønsker barna deres skal ha.

– I tillegg har ikke de internasjonale skolene kastet seg over de dårligste eksperimentene i norsk skole, mener hun.

– Et marginalt tilbud

Leder av Stortingets utdanningskomité, Marianne Aasen (Ap), mener det bør være rom for det tilbudet som de internasjonale skolene gir. Hun tror likevel ikke skolene er et aktuelt alternativ for særlig mange norske barn. – Det vil uansett være et marginalt tilbud som de færreste vil oppsøke, sier hun.

Påtroppende Venstre-leder Trine Skei Grande, med bakgrunn som lærer fra både barneskolen og videregående skole, har et inntrykk av at skolene tilfredsstiller foreldre som har store ambisjoner for barna.

– Årsaken til at de gjør det godt på nasjonale prøver, ligger nok i hvilke elever de trekker til seg. Men de er også gode skoler. Tilsammen gir det resultater.

Færre norske på den franske

Mens de fleste internasjonale skoler får flere norske elever, har utviklingen ved den franske skolen i Oslo – Lycée français René Cassin d’Oslo – gått i motsatt retning.

– En økning av franske søkere begrenser derfor antall plasser for helt norske barn, sier rektor Corinne Marquerie.

Skolen har tilbud fra barnehagealder til videregående skole, og den har i år 607 elever fra 35 ulike nasjoner. Det er nesten 40 elever flere enn for fem år siden. Andelen norske elever har i samme tidsrom gått ned fra 33,4 til 24,4 prosent.

– Det er viktig å merke seg at gruppen franske elever også omfatter også et stort antall fransk-norske elever, sier Marquerie.