Fritid som statussymbol

- Fritid betyr ikke at tiden er fri eller at den kan brukes til hva som helst. For mange er det like mange forventninger og normer for hvordan vi skal bruke fritiden som det er for jobbtiden. Man kan ikke si til minstegutten at han ikke får spille fotball fordi mor ikke gidder stå på loppemarked. Vi har hele tiden krav til fritiden, man skal være sammen med familie, holde hus og hytte i orden og være ute i skog og mark. Og rundt ferie og høytider er det masse tradisjoner som skal følges, sier Ingun Grimstad Klepp. Hun er forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning, SIFO.Klepp mener at spennende fritidsinteresser er i ferd med å bli et statussymbol på lik linje med prestisjejobber. Uvanlige interesser som trailerkjøring og magedans forteller om en spennende personlighet og blir sett på som positivt av omverdenen.- Fritiden betyr stadig mer i selvpresentasjonen, og vannsurfing eller hyttebygging i Toscana kan være like viktig for identiteten som hva slags yrkesutdanning man har, forklarer Klepp. Likevel er det et stort sprik i hva folk ønsker å bruke fritiden på, og hva de faktisk får tid til. For når alt kommer til alt, bruker de fleste av oss størstedelen av fritiden foran TV'en. En time og tre kvarter sitter vi foran titteboksen på en gjennomsnittig dag. Det er mer enn tre ganger så mye som vi bruker på tradisjonelle norske fritidsinteresser som idrett og friluftsliv. Klepp mener likevel at nordmenn flest har mer spennende fritidsinteresser enn fjernsyn.- Det er jo forskjell på tid. Den tiden man sitter foran TV'en kan ikke sammenlignes med en fottur i fjellet som man har planlagt lenge og gledet seg til. For de fleste innebærer TV mer mellomromstid da man ikke orker å gjøre noe annet, enn prioritert fritid, understreker hun.