Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Mange asylsøkere kommer til Norge uten papirer som beviser deres identitet.

    FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX

Frykter ID-løse asylsøkere på jobbmarkedet

Utlendingsdirektoratet åpner for arbeidstillatelse til asylsøkere uten bekreftet identitet.

Utlendingsdirektoratet foreslår nytt regelverk for arbeidstillatelser til asylsøkere. FOTO: SCANPIX

FOTO: Solum, Stian Lysberg

NHO er skeptisk.

- Vårt syn er at det ikke er tilrådelig for noen arbeidsgiver å ansette arbeidstakere uten kjent identitet, skriver Svein Oppegaard i et høringssvar. Han er direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon.

I det nye forslaget til retningslinjer ønsker Utlendingsdirektoratet å åpne for at asylsøkere kan få arbeidstillatelse, hvis UDI og politiet bruker mer enn tre måneder på å fastslå om deres identitet er ekte.

Dette reagerer altså NHO på:

- Vi stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig med en unntaksbestemmelse slik det er foreslått for de tilfeller hvor det vil ta lang tid – tre måneder eller mer – å få svar på identitetsundersøkelser, skriver NHO.

For asylsøkere fra Somalia, der myndighetene ikke utsteder identifikasjonspapirer, trenger heller ikke asylsøkerne ID-kort fra hjemlandet.

- Vi mener at identiteten må være fastslått før du kan begynne å jobbe. Ellers kan man få en situasjon der mennesker begynner å jobbe med en falsk identitet, da kan man blant annet få problemer med utbetaling av lønn og ryddige arbeidsforhold, sier advokat Kurt Weltzien i NHO til Aftenposten.no.

Vi mener at identiteten må være fastslått før du kan begynne å jobbe. Ellers kan man få en situasjon der mennesker begynner å jobbe med en falsk identitet. Kurt Weltzien, advokat i NHO.

Må gi beskjed selv



Assisterende politidirektør Vidar Refvik. FOTO: SCANPIX

FOTO: Solum, Stian Lysberg

Det nye regelverket som foreslås innebærer at asylsøkere som har fått endelig avslag selv må gi beskjed om dette til jobben. Det vil være nok at det er sannsynlig at asylsøkeren har oppgitt riktig identitet.

NHO frykter at asylsøkere ikke selv vil gjøre dette.

- Hvorfor skulle asylsøkeren være interessert i det? Det er jo det samme som å be om å bli sagt opp, sier Weltzien.

Politiet bekymret



Og politiet er bekymret for at asylsøkere som ikke selv gjør noe for å fremskaffe identifikasjon, likevel kan få jobbe, går det frem av høringssvaret fra Politidirektoratet.

- Personer som viser passivitet på dette området, bør ikke automatisk gis tillatelse, heter det i svaret fra assisterende politidirektør Vidar Refvik og prosjektleder Ole Johan Strømman.

Kritiserer



Politiet og NHO frykter id-løse aslylsøkere på arbeidsmarkedet. FOTO: SCANPIX

FOTO: Junge, Heiko

Politiet kritiserer at regelverket tar for gitt at alle asylsøkere skal få lov å jobbe mens de oppholder seg i landet.

- Dette er etter vårt syn i strid mot de formelle kravene som må være til stede for å kunne få slik midlertidig tillatelse.

Ønsker streng praksis



Politidirektoratet er også opptatt av at reglene for asylsøkere som får arbeidstillatelse skal være strenge.

- Streng praktisering har viktig samfunnmessig betydning, for å unngå at personer med falsk identitet ikke innehar arbeidstillatelse, og dermed potensielt tilgang til arbeidsplasser av eksempelvis sensitiv aktivitet.

Utlendingsdirektoratet viser til at rundskrivet om rett til å ta arbeid for asylsøkere nå er på høring og ønsker derfor ikke å kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt overfor Aftenposten.no.

Les også

Siste fra seksjon

Personer som kommer til Norge og søker om asyl kan få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden behandles. Tillatelsene gjelder for et halvt år - seks måneder - av gangen. UDI behandler søknader etter utlendingslovens paragraf 94. Asylsøkerne søker UDI gjennom politiet i det distriktet der de er bosatt. Det er ikke klagerett på avslåtte søknader. Innvilgelse eller avslag på asylsøknadene påvirker ikke utfallet av asylsaken. Kilde: UDI

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger