Frykter at dommere blir lydige «pusekatter»

Domstolsadministrasjonen (DA) ønsker å kunne kvitte seg med domstolsledere som er slitne eller ikke fungerer.

Derfor har de sendt et forslag om å innføre åremålsstillinger ut på høring.

Fristen går ut til helgen, men som ventet spriker anbefalingene sterkt.

Mens alle dommere er embetsmenn utnevnt i statsråd og kan sitte til de er 70 år, ønsker DA nå å lufte om lederfunksjonene ved hver domstol skal bli ett langt åremål, eller to kortere perioder, eller fortsette som i dag.

Totalt berører forslaget de øverste sjefene i 72 tingrett-, lagmanns- og høyesterettdomstoler, og 34 jordskifte- og overjordskiftedomstoler.

- For og imot

Direktør Tor Langbach ved Domstolsadministrasjonen i Trondheim sier at høringsforslaget nærmest er som en prøveballong å regne:

Domstoladministrasjonens direktør Tor Langbach sier det er gode grunner både for og i mot åremål for domstolsledere.

FOTO: Olav Olsen

- Spørsmålet om åremål for domstolledere har vært diskutert både i Norge og utlandet. DA har et behov for å få avklart denne diskusjonen. Vi ser at det her er argumenter i mange retninger, sier Langbach til Aftenposten.no.

Direktøren sier at ved de større domstolene er lederfunksjonen nesten bare administrativ, og at ledelse er en krevende oppgave.

Derfor tilbys alt nå dommerene som har hatt denne funksjonen i minst ti år en retrettstilling ved fylte 60 år om de ønsker dette.

Storm fra vest

Stavangers fritenkende sorenskriver Helge Bjørnestad advarer sterkt mot forslaget som han mener undergraver dommernes og dermed domstolenes frie og uavhengige rolle:

«En åremålsordning vil lett kunne medføre at det kun vil være de «DA-vennlige pusekattene» som utnevnes og som særlig vil ha mulighet til å få sitt åremål forlenget», skriver Bjørnestad i høringsutkastet, før han fortsetter:

«Mye av diskusjonen skjemmes etter min oppfatning atskillig av at grunnlaget synes å være at staten bør ha muligheter til å avsette ledere som ikke fungerer», skriver Bjørnestad, som mener at det han kaller «stabeiser og andre umuliusser» vil avsløre seg selv før de blir domstolsledere.

- Ingen «pusekatt-frykt»

Tor Langbach frykter hverken logrende hunder eller lydige pusekatter som vil spise av hånden hans.

62-åringen sitter selv i en seks års åremålsstilling som utløper i september 2013:

- Jeg vil for min del gjerne ha frittalende domstolledere, og sorenskriver Bjørnestad er et godt eksempel på at vi har noen slike, forsikrer Langbach.

Lydige mestre

Bjørnestad trekker også en parallell til politiet, hvor politimestrene før var embetsmenn det nær sagt var umulig å fjerne.

Nylig avdøde Truls Fyhn var en av de siste markande profilene som politimester alle lyttet til.

FOTO: Ole Magnus Rapp

Ved politireformen for snart ti år siden ble antallet politimestre redusert fra 54 til 27, og de nyansatte fikk tilbud om åremålstillinger.

Er de flinke og holder budsjettene sine, vanker det også en personlig bonus fra politidirektøren.

Den nest siste «uoppsigelige» politimester var nylig avdøde Truls Fyhn ved Troms politidistrikt.

Nå er det bare Jørgen Lyder Høidahl på Romerike som er igjen.

Dette skriver Bjørnestad om Tromsøs populære mester:

«Jeg kan ikke sist huske at noen andre enn den uavsettelige politimester Truls Fyhn i Tromsø åpent har gått ut og markert selvstendige standpunkter og har stilt seg kritisk til Politidirektoratet sine vurderinger», heter det i brevet.

Få profiler tilbake

Fyhn var aldri redd for å gi sterke, faglige råd selv om de gikk på tvers av signalene fra departement eller Politidirektoratet.

Slik ble han den siste i sitt slag hvor også politimestre som Olav Sønderland, Carl Mentz Rynning-Tønnesen, Carl A. Wendt, Willy Haugli, Gisle E. Johnson, Rolf B. Wegner, Arnstein Øverkil og Bjørn Hareide fortsatt blir husket som embedsmenn som sang ut når de mente at dét var nødvendig.