–De verste er de som har altfor store båter og kjører i helt vanvittig fart bare et par meter unna andre. Folk helt uten båtvett. Og mens de kjører, vinker de. Sånn.
Arild Jensen viser med armen, før han setter på plass putene på det øvre dekket i den 36 fot store 87-modellen som ligger innerst i Bestumkilen i Oslo. 67-åringen finner frem det norske flagget og setter det på plass.
–Jeg liker helst å stå her oppe når jeg fører båten. Får mer oversikt. Følelse med været. Ser bedre, sier han.
Dødsbåter.
Høy fart. Store båter. Lite sjøvett. Alkohol. Av de 368 som er omkommet i ulykker med fritidsbåt på sjøen de siste ti årene, er nesten alle menn. De fleste er middelaldrende. Bare 30 er mellom 17 og 25 år, noe som står i sterk kontrast til ungdomsdødstallene på veien. De aller fleste ulykkene skjer under kjøring av båten. Kantring og fall over bord er de vanligste årsakene, viser undersøkelser fra Sjøfartsdirektoratet.
Obligatorisk.
I rekordåret 2004 omkom 51 personer i totalt 45 ulykker med fritidsbåter. Nå skal den dystre ulykkesstatistikken snus med nye tiltak. Fra 1. mai neste år må båtførere ha obligatorisk båtførerbevis hvis de er født 1980 eller senere.
Men til tross for at halvparten av de omkomne de siste ti årene er mellom 41 og 60 år, blir det bare førere under 30 år som må bevise sine båtkunnskaper.
–Båtførerprøven er i utgangspunktet et godt forebyggende håndverk. Men kanskje treffer den ikke den gruppen som er mest viktig, sier Ingvar Johnsen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet.
I fjor ble det utstedt 18000 båtførerbevis og stadig færre tar prøven.
Med innføringen av båtførerbeviset får også politiet et nytt viktig redskap i kampen mot båtbøllene. Fra 1. mai 2010 kan politiet inndra retten for dem over 30 til å kjøre båt, og å pålegge dem å ta eksamen i båtførerkunnskap før de får lov til å kjøre båt igjen.
–Det betyr at de som er over 30 år heller ikke kan kjøre som de vil, sier Bernt Nilsen, daglig leder i Norsk Test, som drifter Båtførerprøven på vegne av Sjøfartsdirektoratet.
Pensum.
På Killingen båtforening på Bygdøy går Ola-Kristian Hoff om bord i seilbåten sin. Gjennom mange år har han fulgt utviklingen fra sitt eget dekk. Killingen båtforening huser båter som koster alt fra 10000 kroner til 10 millioner.
Han er ikke så sikker på at båtførerprøven vil gjøre fartsuvettige mer vettuge.
–Det er åpenbart at man som fører av båt bør kunne pensum til prøven. Men om det virker er en annen sak. Jeg tror mye mer på politiets tilstedeværelse, sier Hoff.
–Da jeg vokste opp på Tjøme, syntes vi 35 knop var ufattelig raskt. Nå går det fort opp mot 70 knop, sier han.
Flere kjører med promille.
For det er mange som kjører fort på sjøen og gir blaffen i fartsgrenser. Dødsulykkene skjer ofte etter uvettig kjøring. Med noen pils innabords.
Hver tredje omkomne i fritidsbåtulykker de siste ti årene var påvirket av alkohol. Og bruken av alkohol fortsetter å øke. De store politidistriktene langs kysten melder alle om økning i antall anmeldelser for båtkjøring i beruset tilstand.
–Risikoen for flere alvorlige ulykker er blitt større. Vi ser langt flere fartsovertredelser og annen uvettig kjøring. Mørketallene er nok store for promillekjøring, sier Kjell Hegstad, visepolitimester i Agder.
Også i Østfold økte antall anmeldelser for promillekjøring i fjor.
–Båtene er blitt større og mye raskere enn før. Kompetansen for å kjøre båtene er nok dessverre ikke fulgt opp like godt som økningen i hestekrefter, sier Øyvind Nilsen, politioverbetjent og leder av politiets sjøtjeneste (ØPD).
Generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund, Jan H. Syvertsen, blåser røyken ut av munnen. Han har på seg en mørkeblå fleecejakke med initialene KNBF i gullskrift. Han ser ut som en ekte sjømann. Han hilser på alle. Han kjenner alle i båthavnen innerst i Bestumkilen.
–Jeg er redd det blir en ny ulykkessommer i år. For 20–30 år siden gikk båtene sakte, de var små og det gikk rolig og stille for seg, sier Syvertsen.
Styrepils og ankerdram.
Etter dødsåret 2004 gikk flere krefter sammen for å starte antiruskampanjen «Klar for sjøen».
–Det er et paradoks at de som setter seg edru i bilen med sikkerhetsbeltet på når de skal kjøre til brygga, etterpå styrer båten med en øl i hånden, sier Kari Randen, daglig leder av kampanjen.
Det viktigste er å komme i dialog med båtfolket. Informere dem om at dømmekraften går ned med alkohol i blodet. At det er farligere å falle i vannet når man er beruset. Redningsselskapet mener folk på sjøen tar lettere på alkoholen.
–Båtfolket har begreper som ankerdram og styrepils – ordbruk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange, sier Ingvar Johnsen, i Redningsselskapet.
I løpet av sommeren bruker mange hyttefolk på øyene båten for å komme seg inn til fest på fastlandet.
–Ofte kjører de med promille tilbake i bekmørket i altfor høy fart . Det er da de stygge ulykkene skjer, sier Johnsen.
Beredskap.
Solen skinner i Oslofjorden. Den ene av Oslos politibåter er ute på patrulje. Oslo er eneste politidistrikt som har en helårs operativ sjøtjeneste. De forbereder seg på storinnrykk før 17. mai-helgen. Indre Oslofjord er full av båttrafikk i vår- og sommermånedene. Det går fort. Båtene er store. Mange førere er uerfarne.
Det merker også forsikringsselskapene. Antall innmeldte skader på fritidsbåter har økt med over 20 prosent de siste tre årene. 414 millioner kroner ble utbetalt i erstatninger bare i fjor, ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon. Dyrere båter og mange ferske båtførere er grunnen, ifølge FNH.
I fjor var 300000 fritidsbåter forsikret i Norge. Til sammenligning har politiet omkring 50 båter til disposisjon på sjøen.
–Risikoen for å bli oppdaget av politi på sjøen er tilnærmet lik null. Politiet er ikke til stede, men jeg tror det er ekstremt viktig at politiet viser seg frem, sier Jan H. Syvertsen.
Politiet i Østfold og Agder, som patruljerer en stor del av «sjøens E-18», mellom svenskegrensen og Lindesnes, har tilsammen kun fire båter. Agder politidistrikt, med tusenvis av sommergjester har kun tre båter tilgjengelig, en i Arendal, en i Kristiansand og en i Mandal. Senest for to uker siden omkom én person i en båtulykke i høy fart i Tromøysund utenfor Arendal.
I båtbyen Drøbak anmeldte politiet bare seks tilfeller av promillekjøring i båt i hele fjor.
–Vi måtte prioritere hvor mye vi kunne være ute, sier Tor Anders Aamodt, lensmann i Drøbak.
Hellig grense.
Men selv om alle vil ha ned ulykkestallene, vil ingen røre promillegrensen. Ikke Justisdepartementet. Ikke Båtforbundet. Ikke båtfolket.
–Den grensen er ikke et tema. 0,8 kan alle leve med. Jeg tror ikke det er der skoen trykker, sier Syvertsen.
Redningsselskapet sier båtføring og alkohol ikke hører sammen, og er for nulltoleranse. Men på spørsmål om promillegrensen må senkes, svarer de sånn:
–Ved å senke promillegrensen trår man på tærne til den generasjonen som er vant til snekkefart på fem knop, og har fire pils i en snor hengende etter båten. Hvis de kjører på skjær i den farten, knuser ikke flaskene engang, sier Johnsen.
Kongelig Norsk Båtforbund er med på «Klar for Sjøen-kampanjen», men vil ikke oppfattes som at de støtter nulltoleranse og alkokutt mellom bølgene. To glass hvitvin til rekene må være lov.
–Akkurat som det skal være lov å ta en ankerdram når man har lagt til. Det er villstyringene vi må stoppe, sier Syvertsen.
På Bygdøy mener Hoff, som også er styremedlem i Killingen båtforening, promillebegrensninger på sjøen bør avhenge av fartspotensialet i båtene.
–Det er forskjell på å kjøre en snekke og et fartsmonster med 0,9 i promille. Men jeg må si jeg har lite medlidenhet når folk som åpenbart kjører uvettig, blir tatt av politiet, sier Hoff.
Perfekt.
Jan H. Syvertsen setter seg i førersetet foran i båten sin. Til høyre for førerplassen ligger en stabel med capser. Han tar den midterste. Den er mørkeblå, som fleecejakken. Passe slitt. Den er preget av initialene til Kongelig Norsk Båtforbund. «For et tryggere båtliv», står det under initialene. Så strekker han seg frem og finner et skilt som står i vinduet.
–Se her, sier han, og ler.
«Nobody’s perfect except the captain» står det. Han gliser. Men det spørs om alle kapteiner i sommer er perfekte førere.
–Vi ser ikke noen grunn til bedring i år. Vi har hjertet i halsen. Når folk drar på fjorden med all verdens elektriske systemer og sitter med nesen i kartplotteren i 40 knop, må det gå galt, sier Ingvar Johnsen i Redningsselskapet.
Si din mening
Bør promillegrense på sjøen senkes? Si din mening i kommentarfeltet under.
Kommentarer