Fulgte Faiza Ashrafs bevegelser via mobiltelefonen
Politiet brukte nødretten for å finne ut hvor Faiza Ashraf befant seg - uten hell.
AV: andreas bakke foss , tone tone tveøy STRØM-GUNDERSEN
Politiet har alltid tilgang til å hente inn en mobiltelefons posisjon i nåtid, ved å bruke den såkalte nødretten i straffeprosessloven. Da telefonen fra Faiza Ashraf (26) kom til politiet, vurderte de det slik at de umiddelbart valgte å bruke nødretten for å finne ut hvor 26-åringen ringte fra.
– Umiddelbart når nødtelefonen kom, ble det opprettholdt kontakt med kvinnen og det ble benyttet nødrett for å spore opp signalene, sier Nina Bjørlo, kriminalsjef i Asker og Bærum politidistrikt.
– Hvor kjapt fikk dere opp disse signalene?
– Vi fikk opp signalene relativt kjapt, uten at jeg kjenner detaljene rundt tidsperspektivet. Vi så tydelig geografisk bevegelse på signalene fra telefonen som vi fulgte, uten at det førte oss eksakt til hvor mobiltelefonen befant seg.
– Hva gjorde dere med mobilsignalene dere fulgte?
– Det ble umiddelbart iverksatt operative tiltak ut fra dem, uten at jeg kan gå inn på detaljer. Vi fulgte signalene fra basestasjon til basestasjon. Og hadde få andre vitnebeskrivelser å gå etter, annet enn en mørk bil. Derfor satte vi opp sperreposter på veiene i området hvor signalene befant seg, blant annet i områdene ved Høvik og Dikemark. Etter hvert stoppet bevegelsen i signalet opp, og signalene ble borte.
– Ble nødmeldingen, slik du ser det, vurdert på riktig måte da den kom inn med tanke på hva som ble satt inn av ressurser umiddelbart?
– Det jeg så langt har hørt om det, viser at den ble vurdert på en meget god måte ut fra informasjonen i meldingen. I slike saker der det veldig viktig å sette inn mye ressurser tidlig, og nødvendige operative tiltak ble satt inn her. Men dette er noe vi også skal vurdere i en evaluering nå i etterkant, sier Bjørlo.
Hun understreker at hun selv ikke var til stede i startfasen av saken og ikke har rukket å gå gjennom alle detaljene ennå.
Se video:
Nødrett
Når politiet bruker nødrett kan de, hvis telefonen er i bevegelse, følge telefonens posisjon fra basestasjon til basestasjon. De vil se at telefonsignalene beveger seg mens man snakker.
Hvor presis geografisk plassering signalene kan gi, avhenger imidlertid fullt og helt av tettheten til basestasjonene i det aktuelle område.
I en stor by, som Oslo, vil sanntidssignalene fra mobiltelefonen kunne si hvor du er innenfor en radius på rundt 50 meter, fordi tettheten av basestasjoner er stor. Men basestasjonene i Asker står mer spredt, og gir ikke samme presise lokalisering.
– Bruk av nødrett for å få sanntidssignaler egner seg best når en person er i bevegelse. Man vil altså se retningen på bevegelsene. Men i dette området vil en presis lokalisering være vanskelig fordi basestasjonene dekker en stor radius. Jo lenger ut i periferien man er, jo størrre er arealene til basestasjonene, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
Når telefonen er avslått er det helt umulig å få signaler fra den, ifølge Amundsen.
Les også
Siste fra seksjon
-
Matmor var på «hundevisker-show» mens hunden vansmektet i glovarm bil
Politiet måtte knuse ruten for å få ut den firbente.
27 mai 2012 07:42
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

