- Vi selger klementiner, ikke mandariner. Det slår Hanne Linnert, informasjonssjef i Bama, fast. Hun har observert feilaktig bruk av navnet i flere år, og mente det var på tide med en oppklaring: Er det fakta at svært mange ikke vet hva den lille oransje sitrusfrukten heter, eller var det bare en antakelse fra hennes side?

Mange tar feil

Det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire melder at en undersøkelse gjennomført av Synovate MMI for Bama viser at bare 38 prosent svarte riktig på spørsmål om hva sitrusfrukten heter, nemlig klementin. Et representativt utvalg på 1000 personer deltok i studien. 22 prosent svarte at det finnes både klementiner og mandariner på det norske markedet. For Bama er det overraskende at navnet fortsatt henger igjen. Frukten selges i dag kun som hermetikk i Norge. - Jeg ble forundret over at så mange sier de spiser en frukt som ikke har vært på markedet på 20 år. At det er så mange som tar feil sier mye om at høytidstradisjonene er sterke her i landet, særlig når det er jul, sier Linnert til Aftenposten.no.

Unge mest forvirret

Ifølge henne er det mest overraskende at det er blant de unge navneforvirringen er størst. Det var menn i alderen 15-24 år som tok feil i størst grad. Hele åtte av ti svarte at det fremdeles finnes mandariner, mens sju av ti kvinner i samme aldersgruppe svarte det samme. - Det er ganske underlig at det er de yngste som tar mest feil. De fleste har jo aldri har spist en mandarin, sier Linnert. Hun mener resultatet viser at media, som ofte har skrevet mandariner i stedet for klementiner, har større påvirkningskraft enn mor.

Landsforskjeller

Undersøkelsen viser også at navnekunnskapen er større hos kvinner enn menn. Forskjellen er mest merkbar i aldersgruppen 25-39 år, der 50 prosent av kvinnene visste at det heter klementin, mens bare 35 prosent av mennene var like sikre. – Dette forteller noe om hvem som i hovedsak kjøper inn til husholdningen, sier Linnert. I tillegg fant man forskjeller mellom landsdelene. Nesten annenhver østlending svarte at det heter klementin, mens bare hver fjerde nordlending var like sikker. Linnert påpeker at Bama har vært mer opptatt av å sørge for kvalitetsprodukter enn navneopplysning, og at også det er en av årsakene til navneforvirringen.