• SVs Bård Vegar Solhjell forlanger at kampflykjøpet i sin helhet dekkes av dagens ordinære forsvarsbudsjett. Ap og statsminister Jens Stoltenberg er dypt uenig og mener at SVs forslag vil svekke forsvarsevnen.

    FOTO: Heiko Junge

Full splittelse om hvordan kampflyene skal betales

Det er uenighet i Regjeringen om Forsvarets gigantinvestering i nye kampfly skal tas innenfor dagens forsvarsbudsjett – eller finansieres med nye og friske midler.

SV forlanger nå at nye jagerfly må finansieres innenfor dagens forsvarsbudsjett på 40 milliarder kroner. Helt uaktuelt, mener Ap.

Ap er dermed helt på linje med forsvarssjef Harald Sunde som i sitt fagmilitære råd til Regjeringen anbefalte at flykjøpet blir finansiert gjennom tilleggsbevilgninger. Ellers vil Forsvaret – ifølge Sunde – måtte innskrenke og kutte dramatisk i både øvelser og materiell.

SV på sin side mener at et flykjøp finansiert med ekstrabevilgninger vil få dramatiske konsekvenser for viktige samfunnsområder som helse, omsorg og skole.

Parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell, mener en økning av forsvarsbudsjettet med mange milliarder for å finansiere flykjøpet er helt feil bruk av «et begrenset økonomisk handlingsrom».

Politikernes handlingsrom er en «ekstrapott» som fordeles til satsinger når allerede lovpålagte tiltak er dekket inn. Ifølge beregninger vil dette handlingsrommet synke i årene fremover (se grafikk).


Innhugg 

– Flykjøpet vil gjøre et stort innhugg i dette handlingsrommet, i penger som politikerne som kan bruke til viktige områder som f.eks. velferd og helse, hvis ikke dette dekkes av den rammen som Forsvaret allerede har i dag. Det er lite som tyder på at dette handlingsrommet vil øke i årene fremover, snarere vil det motsatte være tilfellet, sier Solhjell.

– Andelen eldre vil øke, samtidig faller oljeinntektene. Det vil altså bli trangere akkurat da vi skal bevilge oss enorme summer til nye fly. Hvis flykjøpet tas innenfor rammen, vil det kreve 10 prosent av dagens forsvarsbudsjett i ti år. Det er helt i tråd med kuttene som nå foregår i mange europeiske land.

Solhjell mener de viktigste utfordringene fremover vil være eldrebølgen, klima, fattige barn og utdanning.

– Få vil mene at militære trusler er blant våre viktigste utfordringer. Da kan vi rett og slett ikke bruke opp nesten hele handlingsrommet på nye fly de neste ti årene. Vi kan ikke leve med at Forsvaret og folketrygden blir de store satsingene fremover, og ikke omsorg, skole og klima.

Valg av amerikanske F-35 har vært en svært vanskelig sak for Regjeringen, men finansieringen har til nå kun vært et tema mellom enkeltstatsråder – fordi flere frykter kutt i «deres» departement. Først i forrige uke ble den delikate diskusjonen løftet opp og diskutert formelt i regjeringskonferanse.

Regjeringen er nå helt i sluttfasen av arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret, der det altoverskyggende tema blir innfasingen av de nye flyene, valg av flybase(r) – og finansiering. Det har i lang tid vært usikkerhet om prisen på flyene og når de kan leveres. Nå er det også oppstått uenighet internt i Regjeringen om finansieringen.

Alt skal avklares før påske, når langtidsplanen skal sendes til Stortinget. Etter det Aftenposten erfarer vil statsminister Jens Stoltenberg at alt rundt finansieringen skal være avklart før Regjeringens budsjettkonferanse på Thorbjørnrud 6. mars.

Største investering

Strøste investering

Flykjøpet er Forsvarets største investering noensinne, og vil gjøre store innhugg i budsjettene i perioden 2013–2022. Til grunn for Regjeringens diskusjon ligger forsvarssjefens fagmilitære råd. Sunde krever dagens bevilgningsnivå til Forsvaret videreført, og at utgiftene til nye kampfly og base altså kommer i tillegg.

Det er snakk om en kostnad på 37,5 milliarder (selv om beløpet kan bli vesentlig høyere) eller 4–5 milliarder kroner i snitt pr. år, med en topp i årene 2017 og 2018 med utgifter på hele 12 milliarder. I samme periode vil eldrebølgen slå inn for fullt, med økende utgifter til pensjoner og helse og omsorg.

Solhjell mener utgiftene til Forsvaret kan kuttes uten at forsvarsevnen svekkes.

– I utgangspunktet ligger Norge svært høyt på forsvarsutgifter pr. innbygger, kun USA og Storbritannia slår oss i NATO. Samtidig gjennomfører landene rundt oss betydelige forsvarskutt. Det ligger altså an til betydelig militær nedbygging. Det er ingen grunn til at Norge skal motarbeide denne utviklingen med ensidig opprustning.

– Forsvarssjefen spår dramatiske konsekvenser uten ekstrabevilgninger. Og få europeiske land har grense mot Russland, slik Norge har?

– Det er også en av grunnene til at Norge bruker mer enn andre NATO-land på Forsvaret. Men vi bruker altså dobbelt så mye som Tyskland, pr. innbygger, og det er ikke snakk om å halvere forsvarsbudsjettet. Og investeringen i kampfly er jo en investering nettopp i forhold til nordområdene.

Forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) ønsker ikke å kommentere Solhjells utspill. Heller ikke statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) vil intervjues, men sender følgende sms: «Finansieringen er en del av Regjeringens langtidsplan for Forsvaret. Den vil fremmes ved påsketider. Da vil Regjeringen redegjøre for hvordan investeringen skal gjennomføres». Forsvarspolitisk talsmann i Ap, Svein Roald Hansen, er imidlertid helt klar: – Det er ikke mulig å ta kampflyene innenfor dagens ramme. Det vil føre til drastiske reduksjoner i forsvarets aktiviteter. Nei, det går ikke, sier nestlederen i forsvarskomiteen. Etter det Aftenposten erfarer er det i Ap bred enighet om Hansens syn.

Parlamentarisk leder i Sp, Trygve Slagsvold Vedum, vil ikke kommentere saken nå. – Vi er midt i prosessen, sier han.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Jagerflykjøpet

Norge bestemte seg i 2008 for å erstatte dagens F-16 med det amerikanske kampflyet F-35, JSF.

Kjøpet er Forsvarets største investering noensinne, og 
norgeshistoriens største fastlandsinvestering.

Det har vært betydelig strid rundt prisen for selve flyene, driften, levetidskostnader og valg av base(r).

Kontrakten skal undertegnes i 2014, og inneholde inntil 56 fly.

Investeringsperioden for flyene er 2013–2022.

Siste nytt