-
Hos den gamle kremmeren fra 1963 var det mulig å få kjøpt de gamle varene som fremdeles er på plass i butikkhyllene.FOTO: SCANPIX
Gamle varer - evig liv
Noen varemerker er nesten antikviteter.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
Se varene med "evig liv" nederst i artikkelen.
Noen varemerker i daglighandelen er for antikviteter å regne, med fartstid helt fra 1800-tallet. Hva gjør dem så seiglivede?- Mat har evne til å vekke følelser, drømmer og opplevelser. Dette er kjerneprodukter i den norske matkulturen, gode, gamle, tradisjonsrike produkter som gir følelser av nasjonal og familiær tilhørighet, sier forbruksforsker Annechen Bahr Bugge. For vi er grunnleggende konservative og tradisjonsbundne, og endringer skal skje langsomt. Særlig når det gjelder matretter er de historiske linjene lange. Det som blir en tradisjon, kan beskrives som en særdeles vellykket innovasjon den gang da, forklarer Bugge. Et eksempel er kjøttkaker, som ble moderne middagsmat den gang kjøttkvernen var ny i siste halvdel av 1800-tallet, altså en meget suksessfull innovasjon som kom for å bli. I dag er kjøttkaker i brun saus det produktet Fjordland selger mest av.
Nostalgi.
Bugge beskriver knippet av produkter som nostalgisk mat som vekker følelser om svunne tider.- Og det vil vi ha. I en undersøkelse svarer 44 prosent at "maten jeg fikk under oppveksten er den beste maten jeg kan få", og det er de yngste (15 - 24 år) som svarer mest positivt - og til og med økende positivt - i forhold til tidligere undersøkelser.Potetmel og Viking Melk betegner hun som typisk norske fremstillingsmåter som representerer overleverte matlagingsteknikker og matretter. Når hun intervjuer folk i forbindelse med forskningsarbeider, begrunner de ofte matvaner med "slik gjør man det bare" eller "det lærte jeg av mamma".Usunne pålegg
Flere av disse produktene kom på markedet i en tid da energirik kost ble oppfattet som en forutsetning for å få sunne og friske barn. Forbruksforskeren tror ikke produkter som Sunda, HaPå eller Stabburets leverpostei hadde vunnet marked hvis de ble introdusert i dag. De er eksempler på mat som vår tid oppfatter som ernæringsmessig feil. - Det er nostalgien som holder liv i dem. Påleggene representerer matkultur, både mor og mormor har spist det samme og overlevert tradisjonen gjennom kjærlig omsorg og matpakker. Som i seg selv er symbolikk og tradisjon og bånd mellom generasjonene, konkluderer hun.Transfett
Kvikklunsj-suksessen er også tuftet på norskhet og tradisjon, ettersom sjokoladen er knyttet til tur i skog og fjell. Bahr Bugge berømmer den - og markedsføringen - som dyktig laget. Kvikklunsj passerer som "et lite måltid" til tross for at den inneholder transfett (kjeksen) og lys, søt sjokolade uten næringsverdi.Søtsaker har i det hele tatt fått en nokså problematisk matkulturell status. Kobling til natur og friluftsliv hjelper godt, mener forskeren.Luksus
- Solo forbindes også med tur og norskhet, den har noe ekte over seg som cola'en mangler. Mandelstang er jeg mer usikker på, men trolig kom populariteten med den tids nymotens kolonialvare. Både mandel, appelsin og risengryn var nemlig luksusartikler som ga status.VIKING MELK fra 1891
FOTO: Uglum Morten
MANDELSTANG fra 1897
FOTO: Uglum Morten
POTETMEL fra før 1900
FOTO: Uglum Morten
SUNDA fra 1930
FOTO: Uglum Morten
SOLO fra 1934
FOTO: Uglum Morten
Solo ble lansert i Norge i 1934. Soloens "far" i Norge, Torleif Gulliksrud, jobbet på 1930-tallet i det svenske firmaet K.B. Nordisk Import. Det var han som tok med seg oppskriften på Solo fra Spania til Tønsberg Bryggeri. Navnet Solo ble hentet fra moderdrikken, "Naranjina Solo" (appelsin alene), som ble utviklet av dr. Trigo i Valencia før den begynte sin flukt mot nord. Solo ble på kort tid tilgjengelig over hele landet. Brusen hadde frem til 1960-tallet størst markedsandel i Norge, men ble da forbigått av Coca-Cola. I 1999 ble den også forbigått av Pepsi og ble nr. 3 med en markedsandel på 7 prosent. Solo er for mange symbolet på norsk brus. Den inneholder 8 prosent appelsinråsaft.
KVIKKLUNSJ fra 1937
FOTO: Uglum Morten
I 1937 kom første prøveproduksjon av Kvikk Lunsj på markedet, forsøksvis med mørk sjokolade. 2000 esker ble produsert og sendt ut for å se om sjokoladen falt i smak hos publikum. Det gjorde den ikke! Det meste ble returnert til Freia og solgt til de ansatte for en billig penge. Så prøvde man med lys sjokolade, og dette produktet gikk rett hjem. Idealet i 30-årene var "en sunn sjel i et sunt legeme", og alle skulle ut på tur. Kvikk Lunsj ble tursjokoladen, det lille måltidet som skulle gi ekstra energi ute i det fri. I 60-årene ble fjellvettreglene trykket på baksiden av emballasjen. Senere er det fulgt opp med annen turistinformasjon.
HAPÅ fra 1949
FOTO: Uglum Morten
STABBURET LEVER-
POSTEI fra 1949
FOTO: Uglum Morten
Les også
Kommentarer
Debatten vil bli moderert i ettertid
Siste fra seksjon
-
Ordfører kritiserer egen Regjeringen for lang flomplanlegging
De omfattende tiltakene som ble vedtatt for Kvam etter flommen i 2011, er ennå ikke satt i gang.
24 mai 2013 00:05
TIPS OSS
Finnes det flere merkevarer som fortjener oppmerksomhet på grunn av høy alder og tilsynelatende udødelighet? De behøver nødvendigvis være antikiviteter, som pr. definisjon skal være mer enn 100 år gamle, men Aftenposten tar gjerne imot tips fra leserne, eventuelt bedrifter, også fra varegrupper som ikke er spiselige.
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Utenlandske sjåfører trosser flommen
Mesta-arbeidere og lokale maskin-entreprenører kjemper for harde livet med å redde fylkesvei 30. Danske og polske trailersjåfører neglisjerer flommen og presser seg forbi.
- Du skjønner med en gang at de er ektefeller og ikke fedre
Amerikansk fotograf forteller om det prisvinnende barnebrud-bildet hun tok i Jemen.