• Hos den gamle kremmeren fra 1963 var det mulig å få kjøpt de gamle varene som fremdeles er på plass i butikkhyllene.

    FOTO: SCANPIX

Gamle varer - evig liv

Noen varemerker er nesten antikviteter.


Se varene med "evig liv" nederst i artikkelen.
Noen varemerker i daglighandelen er for antikviteter å regne, med fartstid helt fra 1800-tallet. Hva gjør dem så seiglivede?- Mat har evne til å vekke følelser, drømmer og opplevelser. Dette er kjerneprodukter i den norske matkulturen, gode, gamle, tradisjonsrike produkter som gir følelser av nasjonal og familiær tilhørighet, sier forbruksforsker Annechen Bahr Bugge. For vi er grunnleggende konservative og tradisjonsbundne, og endringer skal skje langsomt. Særlig når det gjelder matretter er de historiske linjene lange. Det som blir en tradisjon, kan beskrives som en særdeles vellykket innovasjon den gang da, forklarer Bugge. Et eksempel er kjøttkaker, som ble moderne middagsmat den gang kjøttkvernen var ny i siste halvdel av 1800-tallet, altså en meget suksessfull innovasjon som kom for å bli. I dag er kjøttkaker i brun saus det produktet Fjordland selger mest av.

Nostalgi.

Bugge beskriver knippet av produkter som nostalgisk mat som vekker følelser om svunne tider.- Og det vil vi ha. I en undersøkelse svarer 44 prosent at "maten jeg fikk under oppveksten er den beste maten jeg kan få", og det er de yngste (15 - 24 år) som svarer mest positivt - og til og med økende positivt - i forhold til tidligere undersøkelser.Potetmel og Viking Melk betegner hun som typisk norske fremstillingsmåter som representerer overleverte matlagingsteknikker og matretter. Når hun intervjuer folk i forbindelse med forskningsarbeider, begrunner de ofte matvaner med "slik gjør man det bare" eller "det lærte jeg av mamma".

Usunne pålegg

Flere av disse produktene kom på markedet i en tid da energirik kost ble oppfattet som en forutsetning for å få sunne og friske barn. Forbruksforskeren tror ikke produkter som Sunda, HaPå eller Stabburets leverpostei hadde vunnet marked hvis de ble introdusert i dag. De er eksempler på mat som vår tid oppfatter som ernæringsmessig feil. - Det er nostalgien som holder liv i dem. Påleggene representerer matkultur, både mor og mormor har spist det samme og overlevert tradisjonen gjennom kjærlig omsorg og matpakker. Som i seg selv er symbolikk og tradisjon og bånd mellom generasjonene, konkluderer hun.

Transfett

Kvikklunsj-suksessen er også tuftet på norskhet og tradisjon, ettersom sjokoladen er knyttet til tur i skog og fjell. Bahr Bugge berømmer den - og markedsføringen - som dyktig laget. Kvikklunsj passerer som "et lite måltid" til tross for at den inneholder transfett (kjeksen) og lys, søt sjokolade uten næringsverdi.Søtsaker har i det hele tatt fått en nokså problematisk matkulturell status. Kobling til natur og friluftsliv hjelper godt, mener forskeren.

Luksus

- Solo forbindes også med tur og norskhet, den har noe ekte over seg som cola'en mangler. Mandelstang er jeg mer usikker på, men trolig kom populariteten med den tids nymotens kolonialvare. Både mandel, appelsin og risengryn var nemlig luksusartikler som ga status.
VIKING MELK fra 1891

FOTO: Uglum Morten 

Norges eldste dagligvareprodukt. Sukret kondensert melk hadde vært på markedet siden 1850-årene. Johan Olav Olsen (senere Sopp) utviklet den første brukbare metoden til å produsere usukret kondensert melk på blikkboks. I 1889 ble Melkefabrikken på Kapp etablert, og i 1891 ble de første vikingmelkboksene sendt ut. De besto holdbarhetsprøver i både varme og kalde strøk. Interessen var så stor at Nestlé i Sveits kjøpte opp fabrikken på Kapp allerede i 1898, men Viking Melk- produksjonen der ble nedlagt i 1928. Inntil 2001 ble den laget i Levanger. Da Levanger-fabrikken ble solgt fra Nestlé til Normilk, måtte Nestlé finne en ny leverandør. Det var ikke mulig i Norge. I dag leverer derfor CreMilk i Kappeln, Schleswig-Holstein i Tyskland, Viking Melk til norske forbrukere. Produktet markedsføres ikke, salget beskrives som brukbart selv om volumet er noe synkende. Viking Melk kan brukes til alt, sauser, kakebakst, vafler, karamellpudding. Den gjør fløtens jobb, men er magrere.


MANDELSTANG fra 1897

FOTO: Uglum Morten 

Et Freia-produkt helt siden 1897, kanskje enda lenger. I 1897 tjente en kvinnelig arbeider på Freia 14,5 øre pr. time og en mannlig 34 øre, og for fem øre kunne man få kjøpt en Mandelstang. Det forteller litt om hvilken luksus sjokolade var på den tiden, leser vi på hjemmesidene til Kraft Foods. Dagens Mandelstang har sannsynligvis tilsvarende ingredienser og utseende som Mandelstang anno den gang. Til langt ut på 70-tallet ble Mandelstangen både produsert og pakket for hånd. Også dagens produksjon innebærer en uvanlig stor grad av håndarbeid.


POTETMEL fra før 1900

FOTO: Uglum Morten 

Mel av poteter ble et industriprodukt mot slutten av 1800-tallet, og Potetmelfabrikkenes Salgskontor ble konstituert i 1941. I 1982 slo denne organisasjonen seg sammen med Brennerienes Forening og dannet Norske Potetindustrier. Noen år senere, i 1994, slo de lokale brennerier og potetmelfabrikker seg sammen med sin fellesorganisasjon, og dannet det som i dag er HOFF Norske Potetindustrier. Potetmel er et glutenfritt, naturlig stivelsesprodukt som brukes i bakevarer, sauser, kjøtt- og fiskekaker. Opp gjennom årene har det oppstått en rekke gode råd for bruk av potetmel, nemlig som flekkfjerner, mot bleieutslett, kviser og gnagsår, som blomsternæring og til stiving av duker - for å nevne noe.


SUNDA fra 1930

FOTO: Uglum Morten 

Pålegget med honningsmak og muskelguttunge på boksen kom på markedet allerede i 1930. Stabburet lager dermed et av de eldste produktene på påleggsmarkedet.








SOLO fra 1934

FOTO: Uglum Morten 


Solo ble lansert i Norge i 1934. Soloens "far" i Norge, Torleif Gulliksrud, jobbet på 1930-tallet i det svenske firmaet K.B. Nordisk Import. Det var han som tok med seg oppskriften på Solo fra Spania til Tønsberg Bryggeri. Navnet Solo ble hentet fra moderdrikken, "Naranjina Solo" (appelsin alene), som ble utviklet av dr. Trigo i Valencia før den begynte sin flukt mot nord. Solo ble på kort tid tilgjengelig over hele landet. Brusen hadde frem til 1960-tallet størst markedsandel i Norge, men ble da forbigått av Coca-Cola. I 1999 ble den også forbigått av Pepsi og ble nr. 3 med en markedsandel på 7 prosent. Solo er for mange symbolet på norsk brus. Den inneholder 8 prosent appelsinråsaft.


KVIKKLUNSJ fra 1937

FOTO: Uglum Morten 


I 1937 kom første prøveproduksjon av Kvikk Lunsj på markedet, forsøksvis med mørk sjokolade. 2000 esker ble produsert og sendt ut for å se om sjokoladen falt i smak hos publikum. Det gjorde den ikke! Det meste ble returnert til Freia og solgt til de ansatte for en billig penge. Så prøvde man med lys sjokolade, og dette produktet gikk rett hjem. Idealet i 30-årene var "en sunn sjel i et sunt legeme", og alle skulle ut på tur. Kvikk Lunsj ble tursjokoladen, det lille måltidet som skulle gi ekstra energi ute i det fri. I 60-årene ble fjellvettreglene trykket på baksiden av emballasjen. Senere er det fulgt opp med annen turistinformasjon.


HAPÅ fra 1949

FOTO: Uglum Morten 

Under krigen var det mange familier som karamelliserte sukret kondensert melk hjemme. Denne ideen var grunnlaget for å starte produksjon av Hamar Pålegg i 1949. Senere kom forkortelsen HaPå. Fremdeles et populært påleggsprodukt under Nestlé-paraplyen.





STABBURET LEVER-
POSTEI fra 1949

FOTO: Uglum Morten 

Stabburet Leverpostei ble lansert i 1949. Tradisjonen med å avbilde et barnefjes på boksen ble introdusert seks år senere, i 1955. Tradisjonelt var det bare et guttefjes på leverposteiboksen, men i 2003 kom det for første gang også en jente på boksene. Barna som figurerer på boksene i dag er Pia fra Drøbak og Jon fra Langesund. Begge to har vært avbildet på boksene siden 2003.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

TIPS OSS

Finnes det flere merkevarer som fortjener oppmerksomhet på grunn av høy alder og tilsynelatende udødelighet? De behøver nødvendigvis være antikiviteter, som pr. definisjon skal være mer enn 100 år gamle, men Aftenposten tar gjerne imot tips fra leserne, eventuelt bedrifter, også fra varegrupper som ikke er spiselige.

Siste nytt