Generasjon status quo

Nå roper en verden: Vi trenger ditt hjerte, din evne, ditt brennende sinn! Og fikk du din ungdom til odel og eie, så bruk den, sett kreftene inn!

Arne Paasche Aasen

- Norsk ungdom går sammen om en slags dominerende kultur, en politisk korrekthet. Sosial trygghet, god økonomi og interessante jobber er felles, viktige mål. De unge mener Norge er det beste samfunnet, og de er redde for at det skal endres. Ungdom i dag vil bevare det trygge og gjenkjennelige, sier sosiolog og ungdomsforsker Tormod Øia.

Hørt det før? Slumrende, tilfreds, velfødd og forøvrig lite engasjert, dét er dagens ungdom. Men det er mer enn en kyniker fra de voksnes rekker som snakker. Øia sier han har belegg for å si at dagens ungdom er «voldsomt kjedelig». Han har bedt unge vurdere ulike politiske standpunkter for å avdekke hvilke politiske holdninger de har.

Unge vil bevare dagens velferdssamfunn som det er. De støtter høyresidens politikk på innvandring og venstresidens syn på privatisering.

Tormod Øia

- Norsk ungdom viser ikke størst engasjement for de store verdensproblemene. De er skeptiske til u-hjelp og ønsker ikke at det skal legges til rette for økt innvandring eller flere asylsøkere til Norge. Miljøengasjementet er nærmest borte. Vi ser ikke lenger den tradisjonelle høyre/venstre-aksen hos ungdommen, og det danner seg en tverrpolitisk enighet - en slags «vellykkethetskonsensus», sier Øia.

Han har gjennomført en ny undersøkelse av ungdommens verdisyn for Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova), som publiseres i høst.

- Den bekrefter at ungdom stort sett er opptatt av sine egne personlige prosjekter om å gjøre det godt på skolen. Unge vil bevare dagens velferdssamfunn som det er. De støtter høyresidens politikk på innvandring og venstresidens syn på privatisering, sier Øia.

Årets stalltips før stortingsvalget i 2013 er dermed ute. Jens, Erna: gå forsiktig i dørene. Det blåser en konservativ vind over landet - i alle fall om ungdoms holdninger er tegn i tiden og en refleksjon av samfunnets grunnplan. Slik Øia mener det er.

Symbolet Bieber

Han mener tenåringsidolet Justin Bieber er det fremste symbolet på den nye ungdomstrenden.

- Selv popidolene har en helt annen innpakning i dag enn for 40 år siden, da ungdommen fulgte band som Rolling Stones. Justin Bieber kan ikke akkurat kalles samfunnsstormende. Han er en kristenfundamentalist og motstander av fri abort. Jeg mener vi nå ser en ungdomskultur som er i endring - eller avvikling, sier Øia.

- Avstanden mellom generasjonene er blitt mindre. De som vokste opp i 50- og 60-tallets industrisamfunn, skulle over i et nytt medie- og utdanningssamfunn som deres foreldre ikke kjente. I dag er samfunnet som de unge skal ut i, veldig likt de voksnes, og konfliktene mellom generasjonene avtar. Den tradisjonelle ungdomskulturen som vi forbinder med protest og opprør, får dårligere vilkår, sier Øia.

Historiker Tor Egil Førland kan nærmest ikke tro det da Aftenposten forelegger ham den nye merkelappen på mennesker som er rundt tyveårene.

- At ungdom vil bevare? Det er det motsatte av hva de vanligvis ønsker, og i så fall noe helt nytt. Dette kan jeg ikke kommentere før jeg har sett tall, sier Førland.

Han forteller likevel at ungdomsbevegelser historisk sett alltid har vært drevet av et ønske om endring og protest mot det bestående.

- Materiell trygghet og velstand var en viktig grunn til at ungdom kunne gjøre opprør på 1970-tallet. De hadde det langt bedre enn generasjonen forut, slik også ungdom i Norge opplever i dag. Så det er vanskelig å forklare hvorfor et opprør ikke kommer, sier Førland,

Resultater fra Norsk Monitor, som siden 1985 har kartlagt nordmenns verdier og holdninger, viser også en utvikling der unge blir mer konservative i betydningen tradisjonelle. Ungdom viser generelt en større åpenhet og toleranse for mangfold enn eldre, men denne forskjellen i verdioppfatninger er blitt sterkt redusert mellom 1985 og 2011.

Karakterpress og krav

Og det er vel kanskje ikke så rart at ungdom vil bevare. Mens europeisk ungdom tar til gatene i protest mot arbeidsledighet, og arabiske torg fylles av unge som vil styrte diktatorer, står det mindre på spill her hjemme. Lav ungdomsledighet, lav rente og utdanningsplasser til de fleste. Hva slags endringer skal dagens unge stå på barrikadene for?

Ungdomsforsker og sosiolog Guro Ødegård mener det blir feil å sammenligne dagens generasjon med protestkulturen på 70- og 80-tallet.

- Store deler av organisasjonslivet som ungdom deltok i før, handlet mye om å bygge nasjonen før velferdsstaten. Nå er velferdsordningene på plass, og ungdom ser at de har det godt i forhold til andre i en urolig verden, sier Ødegård.

Hun peker på at ungdommens engasjement tar nye former.

- Færre unge er med i det tradisjonelle organisasjonslivet, men flere er engasjert i mer kortsiktige enkeltsaker. Kravene til utdanning gjør det langt viktigere å være skoleflink i dag enn for 30 år siden, og karakterpress og flere kommersielle fritidstilbud kan skape et inntrykk av at ungdom er mindre engasjerte enn de faktisk er.

Ungdommens ønske om å bevare det bestående må ikke forveksles med endringsvegring, ifølge Ødegård.

- Ungdom flest opplever at de har mange valgmuligheter, og da er det naturlig at noe av endringsdrivet forsvinner, sier Ødegård.

Les om ungdom som ikke er A4 og som engasjerer seg i lørdagens papir- eller iPad-utgave.  Der kan du også se hvor fornøyde 12 ungdom er med det norske samfunnet.