- Tenk at de tok gifteringen til far. Det var en replikk familien ofte hørte fra Haldis Berg Pedersen. Ektemannen Erling var fange i tysk konsentrasjonsleir under krigen. Lykkeligvis kom han hjem igjen i mai 1945, i god behold og med naken ringfinger, skriver Aftenbladet.no.
Både Haldis og Erling er forlengst borte, men forleden dukket gifteringen opp igjen. Sammen med farens lommeur ble den levert med bud på døren til datteren Marit Dunseth på Stokka.
- Jeg er dypt rørt, og svært takknemlig overfor dem som har anstrengt seg for vår skyld, sier Marit Dunseth.
Arrestert
Denne historien begynner natt til 1. august 1942. Da kom to mann fra det tyske, hemmelige politi trampende inn i Erling Berg Pedersens hjem og arresterte ham. Stavangermannen var en av redaktørene i den illegale avisen «Patrioten». Først ble han sendt til fangeleiren Grini i Bærum. Året etter ankom han konsentrasjonsleiren Natzweiler like vest for Strasbourg i Frankrike.
Der ble de nyankomne møtt av kommandanten Josef Kramer. «Han så direkte brutal og ond ut», skriver Berg Pedersen i sin erindringsbok. I velkomsttalen uttalte Kramer: «Fra denne leiren fører bare én vei til friheten, og den går gjennom skorsteinen».
Heldigvis skar Berg Pedersen klar av krematoriet i leiren som tok livet av 245 nordmenn. Senere ble han flyttet til konsentrasjonsleiren Dachau like nord for München. Da de allierte styrkene befridde den, gikk ferden via leiren Neuengamme i Hamburg til Norge. Vel hjemme igjen snakket Berg Pedersen lite om krigsopplevelsene. Da Haldis brakte gifteringen på banen, sa han bare at nazistene inndro gull for å smelte det om.
Slik gikk det ikke i dette tilfellet. Dessverre fikk Berg Pedersen aldri vite det.
Overraskelse
7. mars i år mottar datteren Marit Dunseth en særdeles overraskende telefon. Eva Wathne fra rogalandsavdelingen av DIS, en organisasjon som sysler med slektsgranskning via data, er blitt bedt om å finne etterkommere av Erling Berg Pedersen. Oppdraget hadde hun fått av Jan Keus, aktiv i DIS Norge. Han er opprinnelig nederlender, og var blitt kontaktet av sin landskvinne Kitty Brom.
Brom er tilnyttet et minnesenter i byen Amersfoort, hvor det var en transittleir for konsentrasjonsleirfanger. Hun hadde funnet Erling Berg Pedersens navn på en liste over fanger det var blitt funnet gjenstander etter, på nettsiden til organisasjonen ITS, International Tracing Service. Kitty Brom ba Keus om hjelp til å finne eieren til en giftering og et lommeur. Hun hadde sett Berg Pedersens navn og en adresse på hjemmesiden til organisasjonen De hvite bussene, som han hadde vært tilknyttet.
Ikke bitter
Nå er minnene etter faren blitt felleseie for Marit, hennes søster og to brødre.
- Før krigen var far svært opptatt av tysk kultur. På gymnaset fikk han beste karakter i språket. Etter krigen følte han aldri noen bitterhet overfor den vanlige tysker. Jeg husker at han og mor hadde tidligere tyske soldater på middagsbesøk, forteller Marit Dunseth.
Noen måneder før han døde, skrev Berg Pedersen et leserinnlegg i Aftenbladet, i anledning et oppslag om den tyske forbundskansleren: «Når jeg ser fotoet av Angela Merkel, ser jeg for meg en tysk statsborger som skammer seg over det som hendte i Tyskland under krigen. Og ikke bare det, men hun vil prøve på å gjøre godt igjen det som da hendte.»
– Jeg hadde aldri drømt å få tingene etter far tilbake, sier Marit Dunseth. Hun vil gjerne gjøre etterkommerne til konsentrasjonsleirfanger oppmerksom på ITS' søkesider
