• Fabrikken Quimobasicos S.A. de C.V. i den mexicanske byen Monterrey lager en sterkt miljøskadelig vare. Gassen fabrikken produserer, har derfor vært forbudt brukt i Norge i mange år. Det hindrer ikke norske bedrifter i å kjøpe klimakvoter fra nettopp denne fabrikken.

    FOTO: TOR H. VIK

Giftproduksjon sponses med norske klimamillioner

Fabrikker i Mexico og Kina lager en miljøgift som er forbudt i Norge.Likevel betaler Statoil eierne millioner så de selv kan å få slippe ut mer CO2 i atmosfæren.


Siden 2003 har kjølegassen HKFK-22, som blant annet blir brukt i små og store kjøleanlegg, vært forbudt i Norge.

Det hindrer ikke norske selskaper i å spytte et hundretall millioner inn i utenlandske fabrikker som produserer denne gassen.

Les også

Etisk fond trekker seg ut av Statoil

Mener Statoils satsing på oljesand er uetisk.

I produksjonen av HKFK-22 oppstår også biproduktet HFK-23, som i et klimaperspektiv er nesten 12 000 ganger verre enn CO2. Det er destruksjon av denne gassen som gir disse fabrikkene rett til å selge klimakvoter, skriver Bergens Tidende.

- Det er tullete å ha med disse gassene i kvotehandelssystemet. Utslipp av HFK-23-gass bør forbys, punktum. Det er urimelig at andre skal betale kineserne og mexicanerne for ikke å slippe ut denne gassen, sier Endre Tvinnereim, forsker ved Rokkansenteret i Bergen og en av Norges fremste eksperter på klimakvoter.

Men det er kvoter fra miljøskadelige fabrikker som dette Statoil og de andre norske CO2-produsentene er mest glade i. Fra en fabrikk i Monterrey i Mexico har Statoil skaffet seg kvoter som delvis kompenserer for Troll B-, Troll C- og Snorre-feltet.

Hos de andre kjølegassfabrikkene, som stort sett ligger i Kina, er Statoil en enda større kunde.

Systemet gjør at Statoil kan fortsette sine store CO2-utslipp. Alternativet ville vært kostbare utslippsreduksjoner hjemme.

Bergens Tidende har gått igjennom alle norske kvotekjøp de siste tre årene. Gjennomgangen viser at temmelig nøyaktig halvparten av norske selskapers u-landskvoter består av kjølegasspapirer.

I alt 22 ulike norske selskaper har skaffet seg slike kvoter. Statkraft, BP Norge, Gassco AS på Kårstø, Norske Skogindustrier og Statnett står alle på listen, i tillegg til Statoil. Også staten har kjøpt en liten post, via et fond i Verdensbanken.

Statoil er verdens syvende største oppkjøper av kjølegasskvoter, ifølge en oversikt fra organisasjonen Sandbag, som overvåker kvotemarkedet.

Gullgruve for fabrikkene

I 2010 kjøpte Statoil mer enn 1,3 millioner slike kvoter. Med en stykkpris på 80 kroner blir verdien ca. 105 millioner kroner.

Klimakvoter er blitt en gullgruve som overgår praktisk talt alle andre bransjer i avkastning. Destruksjonen av klimagassen HFK-23 er billig, avkastningen er enorm. EUs eksperter anslår at industrien får inntil 78 kroner ut for hver krone de spytter inn i renseprosessen. Sagt på en annen måte: Prosjektene gir en avkastning på 7700 prosent.

Både EUs og FNs eksperter har funnet tegn på at kvotesystemet har drevetproduksjonenav de skadelige gassene i været. For å hindre at nye anlegg blir bygget bare for å tjene penger på destruere avfallet, er nye kjølegassfabrikker utestengt fra kvoteprogrammet.

EU mener dagens ordning gir altfor lite klimagevinst for pengene, og at den dessuten undergraver den viktige Montreal-protokollen, som skal hjelpe verden med å bli kvitt de skadelige kjølegassene. Fra mai neste år vil det derfor være forbudt å handle med kjølegasskvoter i det europeiske kvotesystemet som EU har opprettet.

Men det er allerede i dag fullt mulig for selskap som Statoil å styre unna HFK-kvotene. Det tilbys egne kontrakter der slike papirer ikke er med.

Statoil handler nettopp direkte på kvotebørsen og vet dermed ikke før etter at handelen er gjennomført, hva slags prosjekter kvotene stammer fra. Tradingsjef i Statoil, Thomas Egeland, viser til at det er FN som har godkjent HFK-kvotene. – Statoil har ikke tatt en vurdering på egen hånd. Vi føler det er viktig at vi har tillit til systemet, sier Egeland.

Les også

Siste fra seksjon

Klimakvoter

  • Et land, en bedrift eller en person som slipper ut klimagasser, må eller kan betale for utslippene.
  • Land som er tilknyttet Kyoto-avtalen er tildelt hver sin kvote, eller utslippstak.
  • De som har større kvote enn de slipper ut, kan selge overskuddet. Er derimot utslippene for store, må landet kjøpe kvote av andre eller kutte i sine egne utslipp.
  • Innad i et land kan myndigheten dele ut eller selge en viss kvote utslippsgasser til hver bedrift.
  • Hensikten med klimakvoter, er at det skal koste å slippe ut klimagasser, og at utslippene dermed går ned.

Kilde: Store norske leksikon

Siste nytt