En omfattende kartlegging av veistandard i hele landet viser klart hvor ulik risiko det er for å bli innblandet i en alvorlig trafikkulykke.
Kartleggingen er gjort av Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), basert på Statens vegvesens egen veidatabank for de siste ti år. I stedet for å se tallene hver for seg, er de nå satt i system så det går an å sammenligne veier i ulike fylker etter en rekke ulike risikofaktorer.
I oversikten kan du selv gå inn og sjekke blant annet hvor veiene er mest hullete, hvor de er mest svingete, hvor de er smalest og altså hvor det er størst risiko for å havne i en alvorlig ulykke. Kommunale veier, som ifølge NAF utgjør 38000 km, er ikke med i kartleggingen. I Buskerud er for eksempel 53 prosent av europaveiene for smale, det vil si under 8,5 meter. I Vestfold er det 15 prosent. I Sogn og Fjordane 91 prosent. Ulykkesfrekvensen på europaveiene varierer fra 1,1 i Oslo til 11,5 i Troms.
Norsk vei er altfor dårlig, og vi har en stor jobb å gjøre
Statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp)
Ulykkesfrekvens er et forholdstall mellom antall omkomne og trafikkmengden.
For å ta hensyn til tilfeldige variasjoner som gir store utslag, er tallene basert på de siste ti år.
Også ekspertene ble overrasket over hvor store forskjellene er.
- Vi visste at det er ulik risiko på ulike veier, men vi synes det er et tankekors at forskjellene er så store, sier leder for politikk og strategi i OFV, Vilrid Femoen.
Trafikkmengde
Direktør for vei og transport i Statens vegvesen, Lars Erik Hauer, sier han synes sammensetningen av trafikkdataene er «interessant».
- Hvorfor er det så veldig varierende risiko for ulykker fra fylke til fylke?
- Det kommer av måten vi bygger veier på i Norge. Trafikkmengden i fylker som Vestfold, Østfold og Oslo har gjort at vi har bygget ut veinettet. Og da bygger vi etter en standard hvor vi legger veldig stor vekt på sikkerhet. Det betyr firefelts vei med midtdeler. Når det er fysisk skille mellom kjøreretningene, så tar man i praksis bort møteulykkene, og da blir det lavere risiko, sier Hauer.
- Er det akseptabelt at forskjellen er så stor?
- Vi tilstreber at det skal være minst mulig risiko ved å ferdes på hele veinettet. Men det er en avveining når vi velger hvor vi skal utbedre vei eller bygge ny vei. Et av momentene vi tar med, er sikkerhet. Men det er også andre momenter som trafikkmengde, og dessuten politiske perspektiver som regionsutvikling og næringsutvikling, forklarer Hauer.
Krav til sikkerhet
Vilrid Femoen i OFV mener myndighetene bør ta konsekvensen av det gigantiske spriket i veisikkerhet og lage klare minstestandarder for veikvalitet. Reglene bør for eksempel si hva som er akseptabel øvre grense for ulykkesrisiko, mener hun. Hvis den grensen passeres, så skal det utløse det krav om at veien må forbedres.
- Vil Regjeringen innføre slike sikkerhetsregler for veiene, statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp) i Samferdselsdepartementet?
- Norsk vei er altfor dårlig, og vi har en stor jobb å gjøre. Men uansett hvordan man snur og vender på det, så er det et spørsmål om bevilgninger. Det trengs mer penger. Også i dag har vi krav på mange områder, og i dem ligger det en mulighet til å stenge veier som ikke er forsvarlig å kjøre på. Det blir gjort. Og så har vi en diskusjon om kravene skal gjøres enda mer forpliktende. Det har Havarikommisjonen bedt oss se på, og det gjør vi, sier Bartnes. Han var selv til stede under en presentasjon av den nye databasen i regi av OFV.
- Overrasket det deg at risikoen for alvorlige ulykker varierer så sterkt?
- At det varierer så mye, er vi overhodet ikke fornøyd med, men det overrasket meg ikke, sier Bartnes.
Kommentarer